Konferanserapport: Life Long Learning

PÅ TUR TIL BANGLADESH MED GRUNDTVIG, TAGORE, GANDHI OG FREIRE

Utdrag fra rapport av Synnøve Sakura Heggem

Life Long Learning

Prosjektet Life Long Learning er en bevegelse som arbeider for en helhetlig utdannelsespolitikk som kan løfte analfabeter og fattige ut av deres fastlåste utenforskap, og utvikle det beste i samfunnet til en holistisk forståelse av hva det vil si at et land vokser og møter tidens utfordringer nasjonalt og internasjonalt. De fire historiske forbilder for prosjektet Life Ling Learning er Grundtvig (1783-1872), brasilianeren Paulo Freire (1921-1997), og inderne Mahatma Ghandi 1869-1948) og Rabindranath Tagore (1861-1941). Med hver sine forskjellige – og felles – profil, fungerer de som pedagogiske inspirasjonskilder og samlingspunkter.

For to år siden deltok jeg som Grundtvigspesialist på en konferanse i Kolkata i India. Mitt Grundtvig-foredrag kastet lys over hans hjerteretorikk. Nylig deltok jeg i det muslimske landet Bangladesh på en tilsvarende konferanse i Dhaka. Selv for en nomade som meg (misjonærbarn, Japan), er inntrykkene sterke og påtrengende, farger, frodighet, fattigdom, forurensing, følelsen og ubehaget ved å være opplagt priviligert. Mest inntrykk gjorde likevel studentene jeg møtte, og til dels foredragsholdere og andre sentrale aktører i Life Long Learning.

Fellesskap på tvers

På 15 minutter fortalte jeg med bilder (powerpoint) om hvordan Grundtvigs sangpoesi har vært en rød tråd i mitt liv som forsker, prest og kvinne mellom Japan og på ulike steder i Norge. Jeg sang en Grundtvig-strofe og forsøkte å få fram lyse og mørke sider i mitt livs kamper for å finne vei. Resultatet var at studentene flokket seg omkring meg etterpå for å fortelle om sine liv, spørre meg om mine inntrykk av deres land og deres liv. En av dem, for øvrig en ansatt, vinket meg bestemt bort og sa hva mitt innspill hadde gjort med henne. Hun så min kamp og min styrke, og ville fortelle om sin kamp og sin styrke og sine utfordringer. Vi fikk en halv time i februarsolas skarpe lys, og hun fikk det hun trengte sårt: et samtalerom som ellers ikke var mulig å få i hennes liv av ulike grunner.

Siden jeg ikke la skjul på dramatisk tunge tak i eget liv, tror og håper jeg at min fortelling ikke representerte et overflødig bidrag til tradisjonell forskjellstenkning mellom de under og overpriviligerte. Jeg ønsker å vise noe tredje: hva vi har felles, som forpliktende muligheter begge veier, lokalt, globalt og universelt. Moder jord trenger sårt samlet oppmerksomhet i konkrete og visjonære, kjærlige lys.

Les hele rapporten her: