Forsiden < Kirkeordning for Den norske kirke – foreløpige synspunkter

Kirkeordning for Den norske kirke – foreløpige synspunkter

Foto: Kristianne Marøy

Presteforeningens sentralstyre vedtok 1. oktober noen foreløpige hovedsynspunkter på høringen om kirkeordning for Den norske kirke. Endelig høringsuttalelse vil bli vedtatt i Sentralstyrets møte medio november.

Hovedsynspunkt

Presteforeningen slutter seg til hovedtilnærmingen i høringsdokumentet, om at kirkeordningen i første omgang bør være en konvertering av dagens ordning i kirkeloven, tilpasset forslaget til ny trossamfunnslov, uten større endringer i materielle bestemmelser og i kirkens organisasjon. Presteforeningen ser at lovendringen medfører behov for omgjøring av kirkelovens bestemmelser til kirkeordning gitt av Kirkemøtet.

Til 1. Den norske kirkes grunnlag

Høringsdokumentet inneholder et nytt kapittel om «Den norske kirkes grunnlag». Presteforeningen anser et slikt overordnet kapittel i kirkeordningen som nødvendig, og støtter innholdet i alt vesentlig.

Presteforeningen mener paragraf 4 om «kirkens oppdrag» har fått en sakssvarende form. Det er viktig at bestemmelsen har form av en overordnet formulering av kirkens oppdrag, og ikke blir en oppregning av alle de ulike sidene ved kirkens virksomhet.

Når det gjelder formuleringen om «Tjenestefellesskap» i § 5, mener Presteforeningen den bør endres. Presteforeningen er kritisk til å innføre kategorien «frivillige» på et så overordnet nivå i kirkeordningen. Presteforeningen støtter intensjonen med formuleringen, som er å løfte fram lekfolkets plass og rolle i tjenestefellesskapet. Samtidig kan formuleringen leses som innføring av en ny ekklesiologisk kategori, en delmengde av de døpte, de aktive frivillige. Presteforeningen foreslår som alternativ formulering: «Den norske kirkes oppdrag blir ivaretatt i et tjenestefellesskap av dens døpte medlemmer, deriblant ansatte og vigslede personer.»

Til 2. Kirkelig inndeling, kirkens organer, medlemskap, kirkelige registre og kirkelig stemmerett

Presteforeningen er positive til at soknebegrep og menighetsbegrep relateres til og belyser hverandre i § 6 første ledd og § 9 første ledd.

Høringsdokumentet innfører «lovlig opphold i riket» som en ny forutsetning for medlemskap i Den norske kirke ved siden av kravet om å være «bosatt i riket». Begge disse bestemmelsene angir tilleggskriterier for medlemskap ved siden av dåp, som kirkelig sett er det eneste avgjørende medlemskriteriet. Høringsnotatet motiverer tillegget med et ønske om å lempe på dagens krav om å være bosatt i riket, slik at også personer uten fast bosted, men som har fast tilknytning til en menighet, skal kunne registreres som medlem. Presteforeningen mener innføringen av «lovlig opphold i riket» kan leses som en innstramming av medlemskapsbetingelsene, særlig i lys av flyktningedebatten. Presteforeningen mener primært det ikke bør være slike medlemskapsbetingelser ved siden av dåp, og at det bør skjelnes tydeligere mellom kirkens medlemskapskriterier i kirkeordningen og statens kriterier for støtteberettigede medlemmer i lovgivningen. Dersom en skal lempe på formuleringen «bosatt i riket», foreslår Presteforeningen at «oppholder seg i riket» erstatter denne formuleringen.

Høringsdokumentet integrerer tydeligere medbestemmelsesregler for barn i leddet om barns påvirkning på eget medlemskap. Presteforeningen støtter dette.

Til 5. Regionale og nasjonale kirkelige organer

Presteforeningen støtter at det presiseres i kirkeordningen at preses og leder i samisk kirkeråd er medlemmer av Kirkemøtet (§ 35).

Presteforeningen mener den nye formålsbestemmelsen for Bispemøtet i § 39 innebærer en endring i forholdet mellom Bispemøtet og den enkelte biskop. Formålsbestemmelsen for Bispemøtet bør heller tas inn i kirkeordningen som en formålsbestemmelse eller grunnleggende beskrivelse av biskop-tjenesten i Den norske kirke. Når en slik beskrivelse av biskop-tjenesten mangler framstår det som Bispemøtet er bærer av tilsynstjenesten, og ikke biskopene. Presteforeningen har forståelse for ønsket om å tydeliggjøre den kollegiale siden ved tilsynet, men det bør ikke gjøres på en måte som kan svekke den personlige siden ved tilsynet og den enkelte biskops tilsynsansvar (Jf. Episcopal Ministry within the Apostolicity of the Church, The Lund Statement by the Lutheran World Federation – A Communion of Churches, Lund, Sweden, 26 March 2007, art. 47-49 som taler om utøvelsen av tilsynet personally, collegially and communally). Presteforeningen foreslår at den foreslåtte formålsbestemmelsen gis følgende form, og at § 39 får til overskrift «Biskopene og Bispemøtet»:

«Biskopene utøver tilsyn med og pastoralt lederskap i Den norske kirke, ivaretar kirkens lære og teologi og fremmer enhet i kirken og med andre kirker. Den kollegiale siden ved tilsynet utøves i Bispemøtet. Bispemøtet kan ikke binde (osv. …)»

Til 6. Forskjellige bestemmelser

Presteforeningen støtter forslaget til § 47 om medlemskapskrav for kirkelige ombud og kirkelige stillinger.

Presteforeningen støtter den foreslåtte videreføringen av dagens særregler i habilitetssaker (§ 49, tredje ledd).

Presteforeningen støtter endringsreglene (§ 50).