Forsiden < Jürgen Moltmann – Håpsteolog med lang og tro tjeneste
Jürgen Moltmann mottar det synlige bevis på æresdoktoratet fra rektor Vidar L. Haanes.

Hope – Power of Beginning – Power of Patience var temaet Jürgen Moltmann hadde valgt for sin æresdoktorforelesning på MF 25. september. Moltmann er den niende æresdoktoren ved MF.

Begynnelsen på Moltmanns teologiske løpebane for 71 år siden i 1947, var sterkt forbundet med skandinavisk teologi. Mens Moltmann satt i krigsfangenskap i England, kom teologiprofessorene Anders Nygren fra Uppsala og N.H. Søe fra København og holdt forelesninger i teologi i 14 dager. «Nå ved slutten av livet vender jeg tilbake til Skandinavia for å takke for alt jeg har lært fra Sverige, Danmark og Norge», sa Moltmann, som kunne se tilbake på over 70 år med glede over teologien.

Innholdsrikt program

I forbindelse med æresdoktorpromosjonen var det et innholdsrikt program. MF sto som vertskap sammen med samarbeidspartnere som Nord Universitet og tankesmien Skaperkraft. Her var både akademisk studentfrokost med intervju, seminar med panelsamtale om Moltmanns teologi og dens betydning, forelesning om hans kones, Elisabeth Moltmann-Wendel’s feministteologi – med responser fra norske feministteologer. Programmet ble avsluttet med seminar på Litteraturhuset i Oslo om «Europe’s christian Heritage – a basis for democracy and human rights og a tool in the hands of nationalism and populism?»

Moltmanns betydning

Harald Hegstad framførte begrunnelsen for æresdoktorværdigheten, den såkalte «laudatio». Han trakk fram Moltmanns evne til å ta opp de brennende temaene i samtiden. Moltmann kombinerte teologisk kreativitet og aktualitet med rotfeste i de bibelske tekstene og den kirkelige læretradisjon. Han hadde et genuint økumenisk engasjement og bidro aktivt i den økumeniske bevegelse. Han sto for en nær forbindelse mellom teori og praksis. Hans teologi ga impulser til politisk teologi, bl.a. frigjøringsteologi. Han har hatt innflytelse på teologi, preken og praksiser i kirker over hele verden.

I seminaret om Moltmanns teologi ble dette utviklet fra flere innfallsvinkler av paneldeltakerne Kristin Graff-Kallevåg, Werner Jeanrond, Daniela Lucia Rapisarda, Sturla Stålsett og ordstyrer Marion Grau.

Inntrykk og refleksjoner

Prest.no spurte to tilstedeværende prester om deres forhold til Moltmann og om hvordan Moltmanns teologi kan være til inspirasjon for norske prester i dag.

Kjell A. Skartseterhagen, sokneprest i Nittedal, Borg bispedømme

Din Moltmann?

– Som ung student på 1980-tallet fikk jeg et år på Wartburg Theological Seminary og et hovedemne for meg var «Moltmann’s theological writings». Derfor var det en stor opplevelse å høre Moltmann i dag og få en signatur i en av bøkene fra den gang.

Hva ved Moltmanns teologi inspirerer deg som prest?

– Det som fortsatt er det mest inspirerende element i Moltmanns teologi for meg er forståelsen av Gud som fellesskap – i motsetning til topp-punkt i en hierarkisk maktstruktur. «Gud som felleskap» betyr at tro på denne gud alltid er fellesskapsfremmende. «Gud som makt» kan dermiot brukes til å legitimere makt. I Europas gamle dager brukte man denne for å legitimere konge, keisere og standsforskjeller og undertrykkelse.

Gud som fellesskap – tre personer i guddommen – initierer fellesskap – også over grenser. Slik det også skjer i Jesu virke – der han møter samaritanere og spedalske, blinde og lamme.

Og (det sentrale punktet i dagens forelesning): Håp er også noe som holdes oppe i fellesskap – og kan slik bære oss når «håp går under».

Marianne Hermann Brekken, sokneprest i Haug (Øvre Eiker), Tunsberg bispedømme

Din Moltmann?

– For meg har møtet med deler av Jürgen Moltmanns teologi vært en viktig del av utdanningen, men mest av alt i utformingen av min ryggmarg i forkynnelse i ulike livssituasjoner.

Hva ved Moltmanns teologi inspirerer deg som prest?

– Det er særlig Moltmanns forståelse av forholdet mellom Guds lidelse og menneskelig lidelse som har inspirert meg. I min avhandling om dette temaet skriver jeg om hvordan Moltmann ved å identifisere lidelse som lidelsen til den korsfestede Gud skaper en nødvendig provokasjon, nemlig at vi tvinges til å se Kristus lidelse i den andre.  Gjennom å utlegge store deler av sin teologi fra Guds lidelse på korset er Moltmann i mine øyne i stand til å utfordre oss og gi oss redskaper til å utfordre på tvers av sosiale, kulturelle og økonomiske skillelinjer. Møtet med den lidende Gud hos Moltmann har spilt inn på mitt gudsbilde og forståelse av Guds kjærlighet. Dette fordi lidelsen er en del av kjærligheten, kjærligheten kan ikke reservere seg mot lidelse.  For meg har Moltmanns teologi utfordret meg til å fortsette å vende blikket utover, for som kirke og som prester skal vi forkynne ordet og troen på den treenige Gud, men for å gjøre det må vi lytte etter hvor lidelsens rop lyder i dag, for der roper også Gud sammen med den lidende.

Tålmodig håp

Den 92 år gamle Moltmann brukte mye plass på å utdype håpet som tålmodighet. Han tok utgangspunkt i at Gud er tålmodighetens Gud, Rom. 15, 5. Deretter utfoldet han håpets tålmodighet, kjærlighetens tålmodighet og troens tålmodighet. Foreldres tålmodige håp for sine barn og deres framtid. Ektefellens tålmodige kjærlighet når den andre – og dermed begge to – rammes av demens. Troen som gir tålmodighet med en selv. Når du vet at du er akseptert, at Gud har tro på deg, kan du tro på deg selv.

Diskusjon med frigjøringsteologien – kontekstuell teologi og helhet

Moltmann kom inn på sin diskusjon med frigjøringsteologene som frontet den kjente devisen fra den latinamerikanske bispekonferansen i Medellin i 1968: «The preferential option of the poor». Moltmann innvendte at dette ikke var en «option of the poor», det var ikke de fattiges egne stemmer, men noen som rettet oppmerksomheten mot de fattige. Man definerte noen som fattige i en viss forstand, men definerte det deres liv som helhet?

På den annen side merket han seg at det i frigjøringsteologen Gustavo Gutierrez’ kjente bok «A Theology of Liberation», bare var referanser til europeiske teologer i fotnotene. En side ved frigjøringsteologien som Moltmann hadde forståelse for, var behovet for frigjøring av den latinamerikanske teologien fra de gamle europeiske teologiske autoritetene.

Moltmann regnet seg ikke som kontekstuell teolog, det vil si: Hans teologi var ikke bevisst kontekstuell. Men den var likevel kritisk rettet mot de mektiges arroganse og de maktesløses apati. I senere år når han oppdaget den økologiske krisen som sin egen kontekst, og hans teologi ble «grønn», ble også Moltmann kontekstuell teolog i egne øyne. «Vi trenger en grønn reformasjon», sa Moltmann.

Stilt overfor utfordringen med bruken av religion for nasjonalistiske og populistiske formål, viste Moltmann til sin egen livserfaring. Med bakgrunn i sin oppvekst under nazi-regimet i Tyskland, kunne han ikke annet enn advare mot den nye nasjonalismen. «To be human, or not to be human, that’s the question».

Slik leverte Jürgen Moltmann – som har vært inspirator for mange kontekstuelle teologer, et budskap om at helheten er truet. Det handler om vår menneskehet og om jorda. Men håpets teolog ville ikke være seg selv lik, uten å peke på håpet. Til avslutning av sin æresdoktorforelesning siterte han sitt yndlingsbibelvers, Salme 103,5:

«Han metter ditt liv med det gode. Du blir ung igjen som ørnen.»