Forsiden < Hvem er det nye sentralstyret? Møt Birgit Lockertsen

Hvem er det nye sentralstyret? Møt Birgit Lockertsen

I mars 2018 valgte generalforsamlingen et nytt sentralstyre som skal lede Presteforeningen fram mot 2020. Sentralstyret består av fem personer, to menn og tre kvinner, med erfaring fra ulike typer prestetjeneste og geografisk bakgrunn fra Tromsø i nord til Rygge i sør.
Lurer du på hvem de er og hva de ønsker for foreningen? Her møter du Birgit Lockertsen, sentralstyremedlem og sokneprest i Kroken i Nord-Hålogaland bispedømme.

Prestetjeneste og tillitsverv – hånd i hånd

– Jeg er et sånt menneske som engasjerer meg. Er det noen som kan gjøre en ekstra innsats? – Ja, det kan jeg gjøre!, sier Birgit Lockertsen.

Hennes engasjement som tillitsvalgt i PF har vart nesten like lenge som prestetjenesten. Da hun ble ordinert i 2001 var hun først kapellan I og snart sokneprest i Harstad, før hun i 2006 ble sokneprest i Kroken menighet i Tromsø. Parallelt med prestetjenesten har hun hatt flere ulike verv i PF. Hun har prøvd de fleste rollene i stiftsstyret, fra varamedlem via REU-leder til nestleder og ledervervet. Da hun gikk av som stiftsstyreleder ble hun lokallagsleder i Tromsø domprosti og er fortsatt med i styret der. Etter forslag fra PF er Birgit dessuten oppnevnt av departementet som styremedlem i Opplysningsvesents fond, noe hun beskriver som et veldig annerledes, men lærerikt arbeid.

At hun har tett kontakt med arbeidet i et lokallag er en viktig ressurs for Birgit i arbeidet som sentral tillitsvalgt. Samtidig beskriver hun erfaringen som stiftsstyreleder som veldig nyttig å ha med seg inn i sentralstyret. – Stiftsstyrelederrollen er en god rekrutteringsarena inn i sentralstyret! Erfaring derfra har gitt meg en oversikt, som det ville være vanskelig å være uten.

På spørsmål om hva som er det viktigste for PF og det arbeidet vi driver framover, er det derfor kanskje ikke overraskende at hun svarer at den aller viktigste delen av arbeidet er det som skjer på stiftsnivået. – Den jobben stiftsstyreleder gjør er superviktig! Både kontakten med enkeltmedlemmer og å tale deres sak overfor arbeidsgiver, og være som en hauk på arbeidsgiver og passe på at de følger reglene og kan avtaleverket på det nivået.

Hva kjennetegner en god tillitsvalgt?
En god tillitsvalgt er en som klarer å se de store linjene, som har oversikten og setter seg selv litt til side for å kjempe andre sin kamp. Det er viktig å ikke bli så selvsentrert at de eneste kampene man kjemper er de man selv er en del av. At man klarer å se helhet, det tror jeg er viktig. Også godt humør!

Veien til prestetjeneste

Under oppveksten på Sørreisa i Troms var Birgit med i KFUK-speideren, i skolelaget, sang i kor i Metodistkirken og ble med i ten-sing etterhvert. Det skortet altså ikke på arenaer for å bli engasjert og motivert, og særlig lederopplæringen i speideren ble viktig for henne – mottoet «Jenter kan» var veldig inspirerende.
– Men jeg hadde aldri sett en dame som var prest, det var blottet for kvinnelige forbilder. I skolelaget, der jeg var masse på leir, ble alle guttene oppfordret til å studere teologi, men det ble ikke vi. Det reagerte jeg for så vidt på, men det var ikke noe som angikk meg der og da.

Da hun var ferdig med videregående ville hun bruke litt tid på tenke og finne sin vei. – Jeg hadde en slags mistanke om at Vårherre hadde en plan som jeg ikke helt hadde hånd om, forteller Birgit. Hun ble ettåring i KFUK-KFUM på Hamar, og der traff hun presten Svanaug Ljødal som utfordret henne til å bli prest.
– Den aller siste uka før jeg var ferdig på Hamar innkalte hun meg på kontoret, for det var bare en ting hun var nødt til å spørre meg om før jeg dro. Og det var om jeg hadde tenkt om jeg kanskje skulle begynne å studere teologi. Men det hadde jeg ikke tenkt, så jeg begynte bare å flire godt og rått.

Birgit tok et år til som ettåring for KFUK-KFUM i Ungarn og fikk som en del av tjenesten tatt halve kristendom grunnfag i Volda. Fortsatt visste hun ikke hva hun ville, og siden hun var glad i realfag og interessert i elektronikk søkte hun seg inn på elektroingeniør.
– Hvert år fikk jeg brev med «Velkommen som kvinnelig student i mannsdominert utdannelse», når jeg fikk plass, men sa fra meg plassen for det passet liksom ikke.

Vel hjemme fra Ungarn fullførte hun kristendom grunnfag og tok ex. phil. Hun lurte på å bli kateket, og fikk et vikariat som kateket i Bærum. Mens hun var der landet hun på at det var prest hun skulle bli.

Hva ved prestetjenesten får deg til å bli der?
– Jeg opplever at Gud kalte meg til en tjeneste som jeg ikke kommer unna. De elektroingeniør-tankene mine og grublingen med det, rundene jeg gikk før jeg begynte på teologien, det var en vandring i det å forstå hva som egentlig var kallet mitt. Jeg kjenner at det var motivasjonen min inn i studiet og inn i yrket. Jeg lurte aldri på om jeg skulle bytte. Det har dratt meg hele tiden. Og foreløpig varer det.
Jeg synes det er fint å være prest!