Foto: Kristianne Marøy

Godt nytt bokår 2019: Fem bøker som preget folket

Av fagsjef Per Kristian Aschim

«Norges første trykte bok er 500 år», meldte NRK og mange andre like før nyttår. I den anledning er 2019 utropt til nasjonalt bokår. Det vil bli markert med 1500 arrangementer i regi av lokale folkebibliotek og på andre måter. Og utgangspunktet for jubileet? To liturgiske bøker trykt på oppdrag fra erkebiskopen i Nidaros i 1519, Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense.

Disse bøkene ble riktignok trykt i utlandet, henholdsvis i København og Paris. Det gikk ytterligere 124 år før den første boka ble trykt på norsk jord. Det var en almanakk for året 1644. Boktrykkeren Tyge Nielsøn kom til Norge i 1643. Han hadde en avtale med soknepresten i Romedal, Christen Staphensøn Bang, som ville trykke sitt bokverk Postilla Catechetica. Av ulike grunner ble ikke Bangs verk trykt før i årene 1650-1655, da i åtte store bind, visstnok en av de mest omfangsrike katekismekommentarer i verden (Tarald Rasmussen i Store Norske Leksikon). Bang utga også en Christaniæ Stads Beskrifuelse i 1651.

Kirkelige bøker har en sentral plass i den norske bokhistorien. Her er fem av bøkene som preget folket.

Salmeboka – 150-årsjubileum på begge målformer

«Syng det i sjelsdypet inn» heter det i en sangstrofe. I boka Bokspor som kom til 350-årsjubileet for den første boka trykt i Norge i 1993, var Landstads Kirkesalmebog ei av de utvalgte bøkene som fikk en artikkel. Jan Schumacher understreker her salmebokas sentrale plass i folkets liv og mentalitet. «For i salmeboken har generasjoner funnet ord som de har kunnet bruke mot motgang og plager, mot det uforklarlige og det hjerteskjærende. (…) Lenge før bibellesningen nærmest ble gjort til en norm for kristent engasjement, var det salmeboken mennesker vendte seg til for å finne trøst og råd.» (Bokspor, Oslo 1993, s.115).

Salmeboka hadde hatt denne rollen nesten siden reformasjonen, og i alle fall siden Kingos salmebok fra 1699. Det er i år 150 år siden Landstads Kirkesalmebog ble autorisert. Med det fikk vi den første norske kirkesalmeboka. Salmediktere som Petter Dass, Dorthe Engelbrektsdatter og Landstad selv, kom nå inn i salmeboka, som fikk en mer norsk og mindre dansk språkdrakt. Men Landstad videreførte salmetradisjonen med Luthers, Kingos og Brorsons salmer som viktige elementer. Landstads navn var knyttet til kirkesalmeboka i mer enn hundre år, siden 1920-tallet med «reviderte» som etterheng.

Ikke nok med det. Det er i år også 150 år siden et anonymt hefte med tittelen Nokre salmar kom ut. Det ble siden allment kjent at forfatteren var Elias Blix. Bokåret 2019 bør derfor også bli salmeåret 2019, både på bokmål og nynorsk. Både Landstad og Blix. På prest.no vil det bli markert gjennom året med «Månedens Landstad og Blix», tekster fra utgivelsene i 1869.

Salmeboka var gjerne noe man fikk til konfirmasjon. Den ble brukt både i kirken og hjemme. Lenge startet skoledagen med salmesang. Fortsatt er enkelte salmer en del av det kulturelle felleseiet i vide kretser, selv om pugging av salmevers i skolen er historie.

Katekismen – boka som lærte folket å lese

Det er ikke så rart at kirkelige bøker har vært sentrale i bokhistorien. Det var i både Kongens og kirkens interesse at folket skulle læres opp i og holdes til den rette tro. Og selv etter innføring av en viss religionsfrihet på 1840-tallet, var opplæring i kristendom sentralt i det offentlige skolevesenet i lang tid.

Den sentrale læreboka var Luthers lille katekisme. Helt fra reformasjonen og langt inn på 1900-tallet var det den grunnleggende læreboka i kristendom, selve «barnelærdommen».

Historikere som Øystein Rian og andre har understreket hvordan kongen og statsmakten kontrollerte og sensurerte bokmarkedet i Danmark-Norge, og våket over at folket skulle lære rett tro og lære. Alle skulle i prinsippet ha et forhold til katekismen. Her ble budene, troen, fadervår, ordene om dåp og nattverd, men også «hustavlene», bibelord til hver stand og stilling, innprentet. «Indoktrinering», kaller Øystein Rian det, ikke helt med urette.

Men samtidig var dette boka som lærte folket å lese. Katekismen ble brukt til leseopplæring, gjerne i form av en katekisme-ABC. Den eldste norske slike ABC-boka ble utgitt i 1777. Bokstaver og ordbilder ble lært med tekst fra katekismen, som også ble pugget utenat. Hadde man først lært å lese, kunne man også lese andre tekster ettersom de ble tilgjengelige. Lenge dominerte den religiøse litteraturen. Leseopplæringen var først og fremst et middel til religionsopplæring. Men ut over 1800-tallet ble atskillig annen litteratur tilgjengelig også for folk flest.

Bibelen

Men er ikke Bibelen den viktigste boka? Det er ikke før med Bibelselskapets virksomhet fra 1816 og framover at Bibelen blir allemannseie. Bibler er prominente søyler i bokhistorien, men de første danske biblene var dyre praktutgaver, kirkebibler. Nasjonalbiblioteket belyste Reformasjonstidens religiøse bokkultur, deriblant Bibelens plass i denne, i et seminar i 2015 som nå er blitt bok.

Bibeltekstene møtte folk flest først og fremst gjennom lesningene i kirken, og gjendiktet i salmelitteraturen. Etter hvert som leseferdigheten ble utbredt, og det ble vanlig å lese fra prekensamlinger, postiller, i husandakten, kom bibelperikopene inn i hjemmene. Men helt fram til 1840-årene var bibler sjeldnere i folkelige boksamlinger enn salmebøker, katekismer og postiller.

Og det er først i nyere tid Bibelen har kunnet ta opp konkurransen med salmeboka om å være den viktigste oppbyggelsesboka (Bokspor 1993, s.116).

Liturgien

Liturgibøkene har først og fremst preget folket gjennom de gjentatte liturgiske handlingene. Bøkene har vært prestenes, men teksten har lydt om igjen og om igjen. Den norske bokhistorien starter med liturgibøkene. Den liturgien som lengst preget folket, var Kirkeritualet av 1685 og alterboka av 1688, som var i bruk i 200 år.

Volrath Vogts bibelhistorie

Den femte boka som har preget folket, og som har formet bildene av Bibelfortellingene, er bibelhistorieboka. Det finnes flere, men i norsk sammenheng kommer man ikke utenom Volrath Vogts bibelhistorie som første gang kom ut i 1858, og som var lærebok i folkeskolen i en årrekke. Den kom i nesten hundre opplag gjennom om lag hundre år, og ble trykt i noe sånt som tre og en halv million eksemplarer. Den var mer utbredt i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet enn Bibelen. Allerede ved Vogts død i 1889 var den kommet i 26 opplag og hadde passert en million eksemplarer (nbl.snl.no/Volrath_Vogt).

Den kirkelige litteraturen er en viktig del av norsk bokheim de siste 500 år. Godt bokår 2019!