Forsiden < Foreløpig veiledning til særavtale om beredskap

Foreløpig veiledning til særavtale om beredskap

Partene har utarbeidet en foreløpig veileder til særavtale om beredskap. Veilederen vil bli bearbeidet i tiden fram mot avtalens ikrafttredelse 4.juni 2018.

Regionale forhandlinger og samtaler – Omtaler innholdet i avtalens §§ 2, 6 og 7

1. Med den økonomien som er tilgjengelig for beredskapsordningen må antall beredskapsområder være færre enn antall prostier for å kunne gi godtgjøring i den størrelsesorden som er foreslått ovenfor. Med de foreslåtte summene kan vi bare ha ca 70 beredskapsområder. Partene anser dette som praktisk mulig ved å slå sammen prostier (evt deler av prostier) i byene og andre tettbefolkete områder, og i områder med akseptable reiseavstander.
Den økonomiske rammen for dette forslaget innebærer at arbeidsgiver legger inn 9 millioner i beredskapsordningen, sammen med de ca 10 mill som i dag brukes til tilleggslønn på beredskapsukene og overtid ved utrykning. Det vil være nødvendig med en skjevfordeling av de nye millionene, slik at man på steder med lange reiseavstander kan ha tilstrekkelig mange beredskapsområder.
Antall beredskapsområder og avgrensning av beredskapsområdene må drøftes regionalt, innenfor følgende ramme:
• Nord-Hålogaland: 9
• Sør-Hålogaland: 8
• Nidaros: 9
• Møre: 7
• Bjørgvin: 8
• Stavanger: 4
• Agder: 6
• Tunsberg: 6
• Hamar: 6
• Borg: 3
• Oslo: 3

2. Fristen for gjennomføring av slike drøftinger er 15.03.2018. Presteforeningen, Fagforbundet teoLOgene og arbeidsgiver har fått fullmakt fra Forhandlingsutvalget til å godkjenne regionale forslag til områdeinndeling. Det er kun to hensyn som skal vurderes nasjonalt: at områdene ikke har blitt uforsvarlig store, samt at det ikke har blitt flere beredskapsområder enn de økonomiske rammene tilsier. Etter avtalens § 7, siste avsnitt kan det avtales at steder med svært vanskelig tilgjengelighet kan tas helt ut av ordningen og erstattes med annen ordning. Tilbakemelding om slike steder som ikke skal med i beredskapsordningen må også meldes innen 15.03.2018 til godkjenning. Under forutsetning av at bispedømmene holder sin frist vil godkjenning fra partene nasjonalt foreligge 23.03.2018. Denne fremdriften er nødvendig av hensyn til å planlegge neste arbeidsplanperiode som også omfatter sommerferien.

3. Hvert bispedømme blir tilført ressurser til de kostnadene de har til beredskapsordningen, ved vaktuker og utrykning med normalsats. Ekstrakostnadene på kr 1.500 ved bruk av forhøyet sats på kr 3.500 dekkes av bispedømmene, og må sees i sammenheng med de totale kostnadene, se pkt 5.

4. Etter at beredskapsområdene er godkjente skal det gjennomføres samtaler mellom prost(ene) og de tillitsvalgte i hvert beredskapsområde. Her må beredskapsområdets geografi gjennomgås, med tanke på bruk av forhøyet sats etter avtalens § 7. Deretter beslutter arbeidsgiver når forhøyet sats kan brukes. Den beslutningen må være så detaljert at enhver prest vet hvilken sats som kan tilbys når man evt ringer lokal prest. Dette må være avklart før ordningen iverksettes 4.juni 2018. Vurderinger av når forhøyet sats skal anvendes bør reflektere kostnaden ved utrykning, reisekostnader og brukt arbeidstid for presten som har beredskapsvakt, opp mot en prest som er nærmere adressen hvor det skal varsles, og dermed sparte reisekostnader og mindre arbeidstid brukt til oppdraget. Ved utrykning 18 mil eller lengre, vil kjøregodtgjørelse tur/retur alene oppveie kostnaden ved bruk av forhøyet sats. Reisekostnader ligger i bispedømmenes budsjetter, og derfor er innretningen slik at bispedømmene også tar merkostnaden ved bruk av forhøyet sats.

5. Det bør også drøftes og klarlegges gjennom samtalene i hvert beredskapsområde, hvem som «vil ha» og hvem som «ikke vil ha» telefoner til seg som lokal prest fra vakthavende prest. Lokal prest vil uansett ikke være forpliktet til å rykke ut.

6. Beredskapsområder som etter avtale avviker fra prostigrenser må likevel følge kommunegrenser. Begrensningen i forhold til kommunegrenser er nødvendig for å få den teletekniske løsningen til å fungere for Nasjonal beredskapstelefon.

7. Steder som etter § 7 siste avsnitt kan tas helt ut av beredskapsvakt kan f.eks. gjelde på øyer uten heldøgns fergesamband eller tilsvarende kommunikasjonsutfordringer. Dette må gjelde svært unntaksvis, og alternativ ordning må etableres uten at det nasjonalt gis føringer på dette utover gjeldende lover og avtaler.

Til § 1 Forankring og virkeområde

Ordningen gjelder primært menighetsprester. Dette er likevel ikke til hinder for at ordinert prest eller vigslet diakon ansatt på bispedømmekontoret kan delta i ordningen dersom arbeidsgiver finner det hensiktsmessig. Kravet om å være tilsatt i rettssubjektet skyldes forpliktelsen arbeidsgiver har til å ivareta HMS, og særlig AML § 10-4 om kompenserende hvile. Avtalen er ikke til hinder for at prost deltar i beredskapsordningen dersom det vurderes som hensiktsmessig.
Pensjonister kan unntaksvis delta i beredskapsordning. De mottar da ordinære godtgjørelser. Det er pensjonistens eget ansvar at ytelsene ikke kommer i konflikt med pensjon.

Til § 3 Nasjonal beredskapstelefon

Nasjonal beredskapstelefon er en avtale inngått med Securitas som har en alarmsentral som leverer slike tjenester til ulike virksomheter. Politiet får kun ett nummer å forholde seg til. Securitas vil gjennom en teleteknisk løsning, pt levert fra TDC, vite hvem som har beredskap i området på adressen for dødsbudskapet. Securitas ringer da opp vakthavende prest, og formidler oppdraget. Dernest må presten ringe tilbake til politiet for å få de opplysningene som skal overbringes til pårørende. Når oppdraget er utført, skal det kvitteres tilbake til politiet.
Nærmere informasjon om hvordan den teletekniske løsningen fungerer vil komme senere. Det vil også bli beskrevet hvordan vakttelefonen vil fungere i forhold til institusjoner og enkeltpersoner som etterspør uoppsettelige tjenester.

Til § 4 Tidspunkt for beredskapsordningen

Angående oppdrag utenom beredskapsperioden
Det er prostene som har ansvar for å planlegge for beredskap i beredskapsområdene hele døgnet. Mellom kl 9.00 og 15.00 må politiet ringe til lokal prest eller prost/prostekontor. Beredskap på dagtid dekkes innenfor prestenes ordinære arbeidstid.
Det er ingen nasjonal beredskapstelefon mellom kl 9.00 og 15.00 på hverdager. Ut fra lokale forhold må det vurderes om det skal være minst en prest i prostiet som er satt opp med arbeidstid (særlig mandag). Dette bør drøftes i lokalt kontaktmøte. Hvis ingen er satt opp med arbeidstid, og prosten pålegger en prest å rykke ut i tidsrommet kl 9.00 og 15.00 vil dette godtgjøres som overtid etter de vanlige reglene En forutsetning for å få overtidsgodtgjøring er at oppdraget er pålagt av prosten. Uten slikt pålegg føres eventuell utrykning som plusstid.
Dersom oppdraget er påbegynt i arbeidstiden før kl 15.00 utløses ikke overtid, selv om oppdraget går ut over oppsatt arbeidsplan. Tid som har medgått til utrykning ut over oppsatt arbeidstid føres som plusstid

Angående oppdrag i beredskapsperioden
Dersom en lokal prest får en henvendelse om en uoppsettelig tjeneste fra andre enn nasjonal beredskapstelefon kan presten velge å utføre tjenesten selv eller henvise til vakthavende prest i området. En utrykning bør normalt starte innen 30 minutter. Samtidig må det vurderes opp mot andre oppgaver presten står, i eller er i ferd med å gå inn, i på det aktuelle tidspunkt. F.eks. om en kirkelig handling skal gjennomføres før oppdraget påbegynnes. Vakthavende prest kan også vurdere om det er best å prøve å kontakte en kollega for å gjennomføre oppdraget. Dette avgjøres av prestens faglige skjønn. Det er ingen regel om at oppdraget skal være avsluttet innen et visst tidsrom.
Av hensyn til at presten skal få tatt ut to fridager per uke bør skifte av beredskapsvakt skje midt i uken. Det vil være viktig å vurdere arbeidsplaner i forhold til bruk av arbeidstid, arbeidspress, planlegge forberedelser og tjenesteuker. Beredskap er ikke til hinder for å planlegge vigsler, gudstjenester og andre kirkelige handlinger i samme tidsrom. Prestens skjønn må avgjøre prioriteringen mellom oppgavene.
Medgått tid til utrykning skal avspaseres, når utrykningen ligger utenfor planlagt arbeidstid i arbeidsplanen. Etter AML § 10-8 (3) har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for kompenserende hvile når utrykning gjør at lovfestet hviletid ikke kan gjennomføres. Slik kompenserende hvile bør tas ut så raskt som mulig, og senest innen 14 dager. Ved å planlegge med frihelg etter beredskapsuke vil det være lettere å kunne ta ut kompenserende hvile i den sammenheng. Kompenserende hvile må gjennomføres etter avtale mellom prest og prost. Dersom presten selv velger å ikke ta kompenserende hvile innen 14 dager videreføres timene som ordinær plusstid i timeregnskapet.
Det skal planlegges minst 5 timers arbeidstid på alle dager med beredskap. Dette er for å unngå at arbeidstaker tvinges til å ha fridag og beredskap på samme tid. For å kunne føre medgått tid, må det likevel utføres aktivt arbeid utover det å være i beredskap (f.eks. kontorarbeid). Når arbeidstid er lagt inn, men presten «bare har vært i beredskap» kan medgått tid ikke rapporteres.

Eks 1. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl. 10.00 til 15.00, hun skriver preken fra kl. 10.00. Kl. 14.00 får hun et beredskapsoppdrag som varer til kl. 16.00 Denne dagen fører hun seks timer medgått tid, én av disse timene har hun rett til å avspasere innen 14 dager som kompenserende hvile.

Eks 2. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl. 10.00 til 15.00, han velger å ikke arbeide på lørdag. Kl. 23.00 får han et beredskapsoppdrag som varer til kl. 04.00. Han fører fem timer medgått tid, alle timene har han rett til å avspasere innen 14 dager.

Eks 3. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl 10.00-15.00, han velger å ikke arbeide på lørdag. Det kommer ingen oppdrag. Han fører null timer medgått tid.

Beredskapsvakt og beredskapsoppdrag endrer ikke tilleggslønn.
Det anbefales at beredskapsvaktene begynner på onsdager kl 15.00, av hensyn til å utvikle så god systemstøtte i Labora Tid som mulig.

Til § 5 Deltakelse i beredskapsordningen

En prest med plikt til å delta i beredskapsordningen kan likevel søke om fritak. Som før treffer biskopen avgjørelse om helt eller delvis fritak fra beredskapsordningen. Slike fritak vurderes på individuelt grunnlag, og det skal tas hensyn til blant annet prestens livsfase, helse og andre særlige behov.
Deltakelse i beredskapsordningen er ingen rettighet for den enkelte, men kan være en plikt avhengig av tjenestedistrikt og arbeidsavtale. Det ligger til arbeidsgivers styringsrett å fastsette hvem som skal delta i beredskapsordningen, blant dem som har plikt til å delta i ordningen, eller har sagt seg villig til å delta i ordningen.
Plan for beredskap kan endres inntil 14 dager før vaktuke.

Til § 6 Kompensasjon

Dersom prest i beredskap blir syk, og annen prest må overta vakten deles godtgjøringen for beredskapsvakt med døgnsats. Døgnsats er 1/7 av ukesats, pt kr 500.
Dersom det er ønskelig på grunn av deltidsstillinger eller andre praktiske forhold å dele en beredskapsuke vil godtgjøringen bli fordelt tilsvarende med døgnsats.
Det jobbes med en løsning i LabOra Tid for registrering av beredskapsuker og uttrykning, som grunnlag for utbetaling av godtgjøringen. Veiledningen vil bli oppdatert når løsningen er på plass.
For tjenestereiser i forbindelse med beredskap ytes reisegodtgjøring for hele strekningen.