Forsiden < Veileder til særavtale om beredskap

Veileder til særavtale om beredskap

Partene har utarbeidet en felles veileder til særavtale om beredskap.

Generelt

Omtaler innholdet i avtalens §§ 2, 6 og 7

1. Med den økonomien som er tilgjengelig for beredskapsordningen må antall beredskapsområder være færre enn antall prostier for å kunne gi godtgjøring i den størrelsesorden som er foreslått ovenfor.

9 millioner er lagt inn i beredskapsordningen, sammen med de ca 10 mill som tidligere ble brukt til tilleggslønn på beredskapsukene og overtid ved utrykning. Rammen er skjevfordelt, slik at man på steder med lange reiseavstander kan ha tilstrekkelig mange beredskapsområder.

Antall beredskapsområder  og avgrensning av beredskapsområdene er etter drøftinger regionalt fastsatt.
Oversikt over områdene finner du her.

2. Beredskapsområdenes geografi i det enkelte bispedømme er gjennomgått med tanke på bruk av forhøyet sats etter avtalens § 7. Arbeidsgiver har besluttet når forhøyet sats kan brukes. Denne beslutningen skal være så detaljert at enhver prest vet hvilken sats som kan tilbys når man evt ringer lokal prest.

Vurderinger av når forhøyet sats skal anvendes bør reflektere kostnaden ved utrykning,  reisekostnader og brukt arbeidstid for presten som har beredskapsvakt, opp mot en prest som er nærmere adressen hvor det skal varsles, og dermed sparte reisekostnader og mindre arbeidstid brukt til oppdraget. Ved utrykning 18 mil eller lengre, vil kjøregodtgjørelse tur/retur alene oppveie kostnaden ved bruk av forhøyet sats. Reisekostnader ligger i bispedømmenes budsjetter, og derfor er innretningen slik at bispedømmene også tar merkostnaden ved bruk av forhøyet sats

3. I hvert beredskapsområde er det klarlagt hvem som «vil ha» og hvem som «ikke vil ha» telefoner til seg som lokal prest fra vakthavende prest. Lokal prest vil uansett ikke være forpliktet til å rykke ut.

 

Til § 1 Forankring og virkeområde

Ordningen gjelder primært menighetsprester. Dette er likevel ikke til hinder for at ordinert prest eller vigslet diakon ansatt på bispedømmekontoret kan delta i ordningen dersom arbeidsgiver finner det hensiktsmessig. Kravet om å være tilsatt i rettssubjektet skyldes forpliktelsen arbeidsgiver har til å ivareta HMS, og særlig AML § 10-4 om kompenserende hvile. Avtalen er ikke til hinder for at prost deltar i beredskapsordningen dersom det vurderes som hensiktsmessig.

Pensjonister kan unntaksvis delta i beredskapsordning. De mottar da ordinære godtgjørelser. Det er pensjonistens eget ansvar at ytelsene ikke kommer i konflikt med pensjon.

Til § 3 Nasjonal beredskapstelefon

Nasjonal beredskapstelefon er en avtale inngått med Securitas som har en alarmsentral som leverer slike tjenester til ulike virksomheter. Politiet forholder seg kun til nasjonal beredskapstelefon. Securitas vil gjennom en teleteknisk løsning, p.t. levert fra TDC, vite hvem som har beredskap i området på adressen for dødsbudskapet. Securitas ringer da opp vakthavende prest, og formidler oppdraget. Dernest må presten ringe tilbake til politiet for å få de opplysningene som skal overbringes til pårørende. Når oppdraget er utført, skal det kvitteres tilbake til politiet.

Der hvor sykehjem og andre institusjoner normalt har ringt lokal beredskapstelefon er det fra 4.juni 2018 nummeret til Nasjonal beredskapstelefon som skal brukes. Der formidles kontakt til vakthavende prest på samme måte som ved dødsbud.
Dersom sykehjemmet har telefonnummeret til lokalt kirkekontor/prest, kan dette nummeret også benyttes. Presten avgjør selv om vedkommende tar oppdraget eller om han/hun oppgir nummeret til Nasjonal beredskapstelefon.

Til § 4 Tidspunkt for beredskapsordningen

Angående oppdrag utenom beredskapsperioden
Det er prostene som har ansvar for å planlegge for beredskap i beredskapsområdene hele døgnet. Mellom kl 9.00 og 15.00 må politiet ringe til lokal prest eller prost/prostekontor. Beredskap på dagtid dekkes innenfor prestenes ordinære arbeidstid.

Det er ingen nasjonal beredskapstelefon mellom kl 9.00 og 15.00 på hverdager. Ut fra lokale forhold må det vurderes om det skal være minst en prest i prostiet som er satt opp med arbeidstid (særlig mandag). Dette bør drøftes i lokalt kontaktmøte. Hvis ingen er satt opp med arbeidstid, og prosten pålegger en prest å rykke ut i tidsrommet kl 9.00 og 15.00 vil dette godtgjøres som overtid etter de vanlige reglene En forutsetning for å få overtidsgodtgjøring er at oppdraget er pålagt av prosten. Uten slikt pålegg føres eventuell utrykning som plusstid.

Dersom oppdraget er påbegynt i arbeidstiden før kl 15.00 utløses ikke overtid, selv om oppdraget går ut over oppsatt arbeidsplan. Tid som har medgått til utrykning ut over oppsatt arbeidstid føres som plusstid

Angående oppdrag i beredskapsperioden
Dersom en lokal prest får en henvendelse om en uoppsettelig tjeneste fra andre enn nasjonal beredskapstelefon kan presten velge å utføre tjenesten selv eller henvise til vakthavende prest i området. En utrykning bør normalt starte innen 30 minutter. Samtidig må det vurderes opp mot andre oppgaver presten står, i eller er i ferd med å gå inn, i på det aktuelle tidspunkt. F.eks. om en kirkelig handling skal gjennomføres før oppdraget påbegynnes. Vakthavende prest kan også vurdere om det er best å prøve å kontakte en kollega for å gjennomføre oppdraget. Dette avgjøres av prestens faglige skjønn. Det er ingen regel om at oppdraget skal være avsluttet innen et visst tidsrom.

Av hensyn til at presten skal få tatt ut to fridager per uke bør skifte av beredskapsvakt skje midt i uken. Det vil være viktig å vurdere arbeidsplaner i forhold til bruk av arbeidstid, arbeidspress, planlegge forberedelser og tjenesteuker. Beredskap er ikke til hinder for å planlegge vigsler, gudstjenester og andre kirkelige handlinger i samme tidsrom. Prestens skjønn må avgjøre prioriteringen mellom oppgavene.

Medgått tid til utrykning skal avspaseres, når utrykningen ligger utenfor planlagt arbeidstid i arbeidsplanen. Etter AML § 10-8 (3) har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for kompenserende hvile når utrykning gjør at lovfestet hviletid ikke kan gjennomføres. Slik kompenserende hvile bør tas ut så raskt som mulig, og senest innen 14 dager. Ved å planlegge med frihelg etter beredskapsuke vil det være lettere å kunne ta ut kompenserende hvile i den sammenheng. Kompenserende hvile må gjennomføres etter avtale mellom prest og prost. Dersom presten selv velger å ikke ta kompenserende hvile innen 14 dager videreføres timene som ordinær plusstid i timeregnskapet.

Det skal planlegges minst 5 timers arbeidstid på alle dager med beredskap. Dette er for å unngå at arbeidstaker tvinges til å ha fridag og beredskap på samme tid. For å kunne føre medgått tid, må det likevel utføres aktivt arbeid utover det å være i beredskap (f.eks. kontorarbeid). Når arbeidstid er lagt inn, men presten «bare har vært i beredskap» kan medgått tid ikke rapporteres.

Eks 1. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl. 10.00 til 15.00, hun skriver preken fra kl. 10.00. Kl. 14.00 får hun et beredskapsoppdrag som varer til kl. 16.00 Denne dagen fører hun seks timer medgått tid, én av disse timene har hun rett til å avspasere innen 14 dager som kompenserende hvile.

Eks 2. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl. 10.00 til 15.00, han velger å ikke arbeide på lørdag. Kl. 23.00 får han et beredskapsoppdrag som varer til kl. 04.00. Han fører fem timer medgått tid, alle timene har han rett til å avspasere innen 14 dager.

Eks 3. Presten har ført opp arbeidstid lørdag fra kl 10.00-15.00, han velger å ikke arbeide på lørdag. Det kommer ingen oppdrag. Han fører null timer medgått tid.

Beredskapsvakt og beredskapsoppdrag endrer ikke tilleggslønn.

Det anbefales at beredskapsvaktene begynner på onsdager kl 15.00. Labora Tid støtter dette. Se informasjonsskriv og bruksanvisning for beredskapsmodulen i Labora Tid.

Til § 5 Deltakelse i beredskapsordningen

En prest med plikt til å delta i beredskapsordningen kan likevel søke om fritak. Som før treffer biskopen avgjørelse om helt eller delvis fritak fra beredskapsordningen. Slike fritak vurderes på individuelt grunnlag, og det skal tas hensyn til blant annet prestens livsfase, helse og andre særlige behov.

Deltakelse i beredskapsordningen er ingen rettighet for den enkelte, men kan være en plikt avhengig av tjenestedistrikt og arbeidsavtale. Det ligger til arbeidsgivers styringsrett å fastsette hvem som skal delta i beredskapsordningen, blant dem som har plikt til å delta i ordningen, eller har sagt seg villig til å delta i ordningen.

Plan for beredskap kan endres inntil 14 dager før vaktuke.

Til § 6 Kompensasjon

Dersom prest i beredskap blir syk, og annen prest må overta vakten deles godtgjøringen for beredskapsvakt med døgnsats. Døgnsats er 1/7 av ukesats, pt kr 500.

Dersom det er ønskelig på grunn av deltidsstillinger eller andre praktiske forhold å dele en beredskapsuke vil godtgjøringen bli fordelt tilsvarende med døgnsats.

For tjenestereiser i forbindelse med beredskap ytes reisegodtgjøring for hele strekningen.

Til § 7 Særskilte forhold

I tillegg til eventuelle avtaler om bruk av forhøyet sats bør det i hvert beredskapsområde gjennom samtaler være klarlagt hvem som «vil ha» og hvem som «ikke vil ha» telefoner til seg som lokal prest fra vakthavende prest. Lokal prest vil uansett ikke være forpliktet til å rykke ut.

SIKKERHET VED UTRYKNING

Som en hovedregel må presten alltid søke å ivareta sin egen sikkerhet ved utrykning. Oppdraget er ikke viktigere enn egen sikkerhet. Arbeidsgiver skal gi nødvendig opplæring. Det vises for øvrig til HMS-rutiner ved dødsbud.