Ferie og feriepenger

Hvor mye ferie man har krav på? Når skal ferien avvikles? Hva skjer hvis jeg blir syk i ferien?

Ferie er lovregulert og bygger på grunnleggende hensyn

Lov om ferie av 29. april 1988 regulerer rett til ferie og feriepenger i arbeidsforhold. Hensynet bak loven er å sikre at arbeidstakere årlig får arbeidshvile i form av feriefritid og det er arbeidsgivers plikt å sørge for dette.

Gjelder både heltids- og deltidsarbeid

Bestemmelsene omfatter enhver som utfører arbeid i annens tjeneste, så vel deltidsansatte som heltidsansatte.

Ufravikelighet

På linje med arbeidsmiljøloven er ferieloven en vernelov. Det er uttrykkelig fastslått at bestemmelsene ikke kan fravikes ved avtale til skade for arbeidstaker såfremt ikke loven selv åpner for det. Avvikende avtaler må skje skriftlig for at arbeidsgiver skal kunne gjøre dem gjeldende.

Ferieår og opptjeningsår

Ferieåret følger kalenderåret, mens opptjeningsåret for feriepenger er det forutgående kalenderår.

Hvor lang er ferien?

Den alminnelige feriefritid etter ferieloven er på 25 virkedager (4 uker pluss 1 dag). I tillegg kommer 5 virkedager som er fremforhandlet og nedfelt i tariffavtaler. Som en følge av dette har ansatte i tariffbundne virksomheter 5 uker ferie. Dessuten tilkommer en ekstra ferieuke de arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret. Lengden av feriefritiden beregnes i virkedager. Søndager, helge- og høytidsdager faller utenfor og regnes ikke med. Som nevnt omfattes også deltidsansatte av loven, men det er viktig å være oppmerksom på at virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen ville vært fridager, regnes med som feriedager i beregning av feriefritiden.

Hvem bestemmer når ferien skal avvikles?

Plassering av ferien skal drøftes mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i god tid. Dette skjer gjerne ved bruk av ferielister der de ansatte kan gi uttrykk for sine ønsker. En klok arbeidsgiver legger naturligvis til rette for å imøtekomme ansattes behov. Dersom det ikke oppnås enighet om når ferien skal gjennomføres, fastsetter arbeidsgiver tidspunkt. Når ikke alle får det som de vil, er det god personalpolitikk å sørge for en fordeling som oppleves rettferdig over tid.

Arbeidsgivers varsel om plassering skal gis senest 2 måneder før feriens start om ikke særlige grunner er til hinder for dette. Denne fristen bør være en påminnelse om at arbeidsgiver må starte ferieplanleggingen i god tid.

Alltid krav på 3 uker i hovedferieperioden

Som det fremgår over, vil arbeidsgiver ha en styringsrett for feriefastsettelse der drøftelsen ikke fører til enighet. Det er likevel noen begrensninger: Arbeidstaker kan alltid kreve at hovedferie på 18 virkedager gis i den såkalte hovedferieperioden som er 1. juni til 30. september, med unntak av arbeidstaker som tiltrer etter 15. august i ferieåret. Arbeidstaker kan også kreve at restferien (det som er igjen etter avvikling av hovedferie) gis samlet i løpet av ferieåret. Når det gjelder den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år, bestemmer arbeidstaker selv tidspunktet for plasseringen, men må varsle minst 2 uker før ferien tar til.

Hva hvis feriepengene ikke dekker inntektsbortfallet i ferien?

Ferieloven skiller mellom feriefritid og feriepenger. Opptjening av feriepenger skjer kalenderåret før ferieåret. Retten til å avvikle feriefritid gjelder fullt ut uavhengig av opptjente feriepenger. Hva angår plikten til å avvikle ferie er bildet mer nyansert: I henhold til ferieloven skal arbeidsgiver å sørge for at arbeidstaker benytter retten til feriefritid. Den ansatte plikter å gjennomføre ferie, likevel ikke lenger enn feriepengene dekker inntektsbortfallet. Dette er en fornuftig regel idet ferieavvikling ellers kunne bli en urimelig økonomisk belastning. Vær likevel oppmerksom på at der driften innstilles fullt ut i ferien, for eksempel produksjonsstans i en industrivirksomhet, gjelder ikke unntaket om at feriepengene må dekke inntektsbortfallet.

Feriepengenes størrelse

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlaget i opptjeningsåret.

Satsen etter ferieloven er på 10,2 % av feriepengegrunnlaget og forhøyet til 12 % der det er avtalefestet 5. ferieuke. (Satsen forhøyes med 2,3 prosentpoeng for ekstraferien for 60-åringene).

Sykdom og ferie

Ferieloven har regler for de tilfellene at en ansatt blir syk før ferien tar til og eventuelt syk i ferien. Dersom den ansatte blir helt arbeidsufør før ferien, kan han kreve ferien utsatt til senere i ferieåret. Det er viktig å være oppmerksom på at et slikt krav må fremsettes senest siste arbeidsdag en skulle hatt før ferien og at det må dokumenteres med legeerklæring.

Skulle en være så uheldig å bli syk mens ferien avvikles, er det mulig å kreve ny ferie senere. Kravet må videre dokumenteres med legeerklæring, hvilket innebærer at man må konsultere lege når sykdommen inntreffer. Dessuten må kravet fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt. Der arbeidsuførhet medfører at ferie ikke blir avviklet innen ferieårets utløp kan arbeidstaker kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Hvis ikke arbeidstaker krever dette, kommer lovens bestemmelse om utbetaling av feiepenger for den ikke avviklede ferie første lønningsdag etter ferieåret til anvendelse.

Har du spørsmål om ferie eller feriepenger – ta kontakt med arbeidslivsavdelingen i PF!

Artikkelen er først publisert i Inter Collegas 2/2013. Oppdatert februar 2016/februar 2017.