Forsiden < Bokomtale: Vendepunkt. Gammel grunn – ny tro

Trond Skard Dokka: Vendepunkt. Gammel grunn – ny tro, Oslo: IKO-Forlaget 2018, 205 sider

For bare noen dager siden stod jeg ved en sykeseng. Et dødsleie. Familien som stod rundt den døende ville vite hva jeg, eller snarere kirken, kunne fortelle om døden, om håpet om oppstandelsen og det evige liv. «Mor har alltid båret en barnetro, en tro vi ikke vet nok om», sa en av døtrene. Dette ble innledningen til en lang samtale om tro og håp, om død og liv. Samtalens detaljer skal ligge, men det interessante i denne sammenheng er det behovet for kunnskap om tro jeg opplevde den kvelden.

Med denne opplevelsen present, har jeg lest Trond Skard Dokkas bok «Vendepunkt. Gammel grunn – ny tro» (IKO 2018) med et interessert blikk. For IKO forlaget presenterer boka med følgende spørsmål: «Hvordan kan folk tro når forutsetningene for tro ikke lenger er til stede?». Dette er en problemstilling jeg tror mange som jobber i kirken nikker gjenkjennende til. Vi møter mennesker i alle livets faser, og stadig må vi erkjenne at kunnskapen om kristen tro blir mindre. «Mange mennesker har ikke lenger forutsetning for å treffe informerte valg angående kristen tro. Denne boka er ment som et bidrag til å styrke forutsetningene for egne, selvstendige valg», skriver Skard Dokka i sin innledning. I senere kapitler peker han også på at kirken nå opplever synkende medlemstall og sviktene oppslutning om dåp.

Troslære for voksne

Boken sikter mot dem som ønsker å få et innblikk i kristen tro og lære og er således en troslære for voksne. På trosopplærings-konferansen 2018 fortalte forfatteren selv at boken ble til etter at han hadde arbeidet med trosopplæringsreformen og så at vi i vår tid hadde behov for også å gi trosopplæring til voksne. Ikke minst for å kunne gi støtte til barn som deltar på trosopplæringstiltak i menigheter i Den Norske Kirke.

Forfatteren er også opptatt av at allmennhetens kunnskap om kristendom er synkende, og mener intellektuelle motforestillinger mot kristen tro er utbredt. Mange mangler forutsetninger for å forholde seg til kristendommen på en selvstendig måte, mener Skard Dokka.

Katekismen

Trond Skard Dokka er prest og professor emeritus i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo. Han har mange års erfaring med å formidle kunnskap om tro, både til studenter, men også til et bredt publikum i det offentlige rom. Boken han nå gir ut vil være et godt bidrag til nettopp dette.

Det er store sko forfatteren trår inn i når han skriver en katekisme for vår tid. Det er 489 år siden Martin Luther ga ut sin katekisme. En bok som bygger på en serie prekener som Luther holdt i 1528 og som inneholder en forklaring til de ti bud, trosbekjennelsen, fadervår, dåpen, nattverden og skriftemålet. Mens den lille katekismen er skrevet med tanke på «gudfryktige husfedre», og altså til kristendomsundervisning i hjemmene, er den store katekismen skrevet med prestene som målgruppe. Fremdeles finnes dem som finner glede i å lese Luthers katekisme til oppbyggelse, andakt og kunnskap.

«Vendepunkt» er skrevet i katekismesjanger og har tre hoveddeler. Første del omhandler bønn og arbeid. Andre del tar for seg troen og bokens siste hoveddel gir en innføring i sakramentene og hellige handlinger. Boka er videre kateketisk inndelt og forklarer først budene og Fadervår, før forfatteren i del to forklarer trosbekjennelsen der troens tre artikler står i fokus. Bokens siste del er viet dåpen, skriftemålet, nattverden og andaktslivet.

Himmelvendt

I boka gjennomgår Skard Dokka «barnelærdommen» skrevet i et lett språk der han engasjerer leseren og med enkel tydelighet forklarer budene, bønnen, trosbekjennelsen og sakramentene. På flere måter påpeker Skard Dokka at vi i vår tid stadig får høre at «kristne tror at». Forfatteren påpeker at kristendom snarere handler om å «tro på». Denne relasjonen mellom mennesket og Gud og mennesker imellom kommer han stadig tilbake til. «Kristendom kan i det hele forstås som en bestemt måte å være vendt på», skriver Skard Dokka. Han fremholder at vi er grunnleggende relasjonsorientert og at vi vender oss «mot det eller den som vi finner viktig, og snur oss bort fra det uviktige». Han drøfter om det i vår tid ikke lenger er en aktuell tanke å vende seg til Gud.

Tro og vitenskap

Boka vier også tydelig oppmerksomhet til spennet mellom tro og vitenskap og han tilbakeviser også den påståtte motsetningen som ofte fremstilles mellom vitenskap og religiøs tro.

Bokens kapitler innledes med en betraktning der forfatteren reflekterer rundt tema som han skal legge ut i neste kapittel. Disse betraktningene er gode og kloke analyser fra en forfatter det er verdt å lyttet til. Boken er nettopp på sitt beste når forfatteren tillater seg å trekke troslæren inn i vår tid og bli samfunnsaktuell og nær. Som når han for eksempel formidler lære om dåpen og på samme tid reflekterer over nedgangen i dåpsprosenten i Norge. Selv skulle jeg gjerne hatt mer av disse refleksjonene, men ser at det strenge katekismeformatet da ville blitt brutt.

Boken gir hjelp til å forstå kristen tro, og jeg mener den kan vekke en stor interesse for leseren til å bli med på en trosreise. Forfatteren skriver åpent og lukker ikke for tolkninger, men åpner Bibelen og troen for leseren. Det er tydelig at forfatteren har stor kunnskap, men formidlingen er likevel lettfattelig, levende og tydelig. Han lar oss også møte andre teologer, forfattere og tenkere og henter inn spennende sitater og refleksjoner fra disse. Her kan nevnes Bultmann, Ireneus, Grundtvig, Origenes m.fl.

Skjemmende design

Boken har små «ekskurs» skrevet i rødt fortløpende inne i den ordinære teksten. Disse er ment som utfyllende stoff for de som måtte ønske et dypere dykk i fremstillingen. Intensjonen er god, men designeren i meg vrir seg over den røde teksten. Den vekker minner fra lærerens røde penn der feil og mangler ble tydelig påpekt, men det som skjemmer utgivelsen er at den røde teksten fremstår som uleselig. Det er å håpe at en evt. annenutgave kan trykkes på en annen måte. Generelt oppleves det at bokens design bærer preg av «hastverksarbeid» og Skard Dokkas gode tekst hadde fortjent en bedre innpakking, der illustrasjoner og vignetter hadde fått bedre plass.

Studiebok

«Vendepunkt» er et godt bidrag til den som måtte ønske større kunnskap om kristen tro, og ikke minst til den som formidler troen. Jeg vil håpe den blir tatt godt imot i bibelgrupper, og andre møter der troen diskuteres og utlegges. Samtidig vil den gi inspirasjon til alle som skal forkynne Ordet i vår tid.

På 80-tallet ble Alphakursene (Nicky Gumbel) svært populære mange steder i Norge. Mange menigheter hev seg på trenden og fikk formidlet kristendomskunnskap til mange deltakere. Det er ikke tvil om at «Vendepunkt» kan brukes på en like god måte for den som vil hente den frem i studiesammenheng i menigheter. Dette er boka jeg gjerne skulle hatt da jeg tok Kristendom grunnfag på 90-tallet.

IKO har også utarbeidet en studieplan til boka som er godkjent av K-stud., noe som vil være til glede for de grupper som vil bruke denne boken som ressursbok i sin studie- eller bibelgruppe. (Lenke til studieplanen nedenfor)

Det er ikke tvil om at boken «Vendepunkt» vil gi de som søker en økt kunnskap om kristendom og være til hjelp for dem som synes det er vanskelig å tro.