Forsiden < Bokomtale: Gud til hverdags

Merete Thomassen: Gud til hverdags, Verbum forlag 2018

Av Cathrine Grutle, seniorprest på Indre Nordmøre

Sommer, sol og varme er for meg synonymt med god tid til lesing. I sommer stod blant annet andaktsboken «Gud til hverdags» av Merete Thomassen på leselista. Nå er ikke jeg noen fast andaktsbokleser selv om bokhylla kanskje vitner om noe annet. Jeg må nok innrømme at jeg ofte bruker andaktsbøker som inspirasjon i prestehverdagen min, og kanskje ikke så mye til egen oppbyggelse. Planen var å lese et stykke hver dag – i 19 dager – og se hvordan det gikk. Det gikk ikke i det hele tatt.

I innledningen skriver Thomassen at vi mennesker ofte går og venter på at noe stort og vidunderlig skal skje, enten det er den store kjærligheten, den perfekte jobben eller opplevelsen av et guddommelig nærvær. Etter hvert som livet går erfarer mange av oss at det slett ikke ble som vi hadde forventet og tanken på hva som kan ha gått galt kommer snikende: «Hvorfor er hverdagene så mange og festene så få?» Thomassen vil slå et slag for det alminnelige, for det er jo nettopp det vi er, selv om vi gjerne omtaler det med forakt. Og spør om ikke det middelmådige bør løftes frem som et kristent ideal.

Med dette i bakhodet satte jeg i gang med å lese den første betraktningen «Be så skal dere få». Det første jeg kunne glede meg over var det ujålete språket og de hverdagslige bildene. Teksten er lett å lese og vi tas med inn i refleksjoner og lange tanker. Uredd forteller hun om den alminnelige tvilen når vi ikke opplever at Gud hører bønnene våre og hva det kan gjøre med oss. Deretter forteller hun om hva bønn er og avslutter med å minne oss på at «Gud jobber ustanselig for å berge oss ut av fortvilelsen». Etter betraktingen hentet Thomassen Vår Far fra Matt 6:7-13 og en nyskrevet bønn:

Barmhjertige Gud, du kjenner oss og vet hva vi trenger før vi har bedt deg om det.
Takk for at vi alltid kan komme til de med vår glede og vår fortvilelse.
Vi ber deg: Gi oss trygghet for at du ser vår nød, hører vårt rop og kjemper for oss.
Vi ber deg i Jesu navn: Hør vår bønn.

Det er tydelig at forfatteren har jobbet med bønn og bønnespråk tidligere. Bønnene hun skriver er rett og slett godt håndverk, de er korte, lette og står aldri i fare for å bli svulstige. Her er vi flere som har noe å lære. Det er også fint at bibeltekstene kommer etter betraktningene. Da kan jeg speile det jeg har lest inn i teksten, i stedet for å prøve å gjette meg frem til hva betraktningen vil handle om utfra bibelversene som er valgt ut.

Planen var som sagt å lese «Gud til hverdags» på 19 dager, det endte med at jeg «binget» og var ferdig i løpet av to. Boka var så godt skrevet at jeg ikke klarte å legge den fra meg og endte opp med en god overdose hverdagsliv. Betraktninger rundt hverdagsliv og tro i praksis presenteres ærlig og uredd. Overskriftene gjør meg nysgjerrig og: «De velsigna trivialitetene», «Middelklassekirken», «Gudsriket og jentefesten» og «Middelmådighetens teologi» minner meg om at livet er alminnelig, ofte kjedelig og ikke sjelden vanskelig. Håpet må være at vi klarer å unngå å bli blindet av urealistiske idealer og kan se at et liv helt på det jevne, egentlig er et ganske godt liv.

Merete Thomassen minner oss på at midt i alt det trivielle og hverdagslige, der finner vi også Gud. Vi er skapt i Guds bilde, «og det får sannelig være godt nok.»

Nå burde jeg selvsagt trekke frem det jeg synes kunne vært bedre. Men det er bare en ting jeg savner, og det er at betraktningene kunne vært flere. Jeg tåler fint at Merete Thomassen skriver mer om det alminnelige og middelmådige livet!