Forsiden < Bokomtale: Fri til å tjene. Lederskap i Jesu fotspor

Bokomtale: Fri til å tjene. Lederskap i Jesu fotspor

Magnus Malm: Fri til å tjene. Lederskap i Jesu fotspor. Verbum forlag 2019

Av Ragnhild Eikeland Floberg, prost Aust-Nedenes prosti.

I sommer har jeg lest Magnus Malms nye bok. Den gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg jobber som prost og holder for tiden på med masteroppgave i Verdibasert ledelse ved VID vitenskapelige høgskole, Diakonhjemmet. Tidligere har jeg tatt ulike videreutdanning i Åndelig veiledning (ÅVL) over en 10-årsperiode i regi av PF og MF. Denne bakgrunnen gjør at jeg både er opptatt av ledelse i kirka og hvor presten finner sine kilder til fordypning og fornyelse.

Guds ansvar og vårt ansvar

Magnus Malm holder sammen disse fagområdene på en spennende måte; både ledelse og åndelig fordypning.

De siste årene har kirkeordning tatt mye fokus.  I mange bispedømmer har man oppfordret prestene til å ta videreutdanningen «Kunsten å snekre en preken» for å fokusere på det grunnleggende ved prestetjenesten. Magnus Malm er opptatt av viktigheten av prekenen. Også av å finne sin form. Ikke bruke andres. Han bruker David som eksempel: Liksom han la av seg rustningen, tok staven og fem glatte stein han fant i elveleiet da han skulle møte Goliat.

Han understreker også at vårt ansvar er å forkynne ordet, ikke overbevise tilhørerne. Det er viktig å skille mellom Guds ansvar og vårt ansvar, skriver han (s 174)

Jobb og relasjon

Malm er også opptatt av kallsbegrepet, om forholdet mellom jobb og relasjon (s 47). For en prest tenker jeg det er ganske grunnleggende. Forholdet til Gud står nettopp i skjæringspunktet mellom jobb og privatliv. Dette tror jeg er noe de fleste kjenner til som prester.

Ordinasjonsløftet:

– at du også selv av hjertet legger vinn på å leve etter Guds ord, og i studium og bønn trenger dypere inn i de hellige skrifter og den kristne tros sannheter. 

Dette punktet i ordinasjonsløftet tenker jeg er viktig å ta med seg i møte med det Malm skriver.

Han bruker to viktige skikkelser i NT som eksempler: Peter som får spørsmålet «Elsker du meg?» tre ganger etter han har sviktet. Paulus som slås til jorden og nullstilles på den måten. Begge to minnes de på at det handler om relasjon (s 42-43).

Fri til å tjene!

Magnus Malm har sin inspirasjon i den Ignatianske tradisjonen. Han viser til Ignatius` åndelige øvelser der vendepunktet kommer når meditasjonen over hvor høyt Gud elsker meg vekker hjertets takknemlighet (s 45). Han er opptatt av at vårt forhold til Gud skal gå fra jobb til relasjon (s 47). Dette er jo også tittelen på boka: Fri til å tjene!

Malm tar utgangspunkt i Mark.12.28-32 og skriver om «Kjærlighet i tre retninger; til Gud, til meg selv og til medmenneskene». Videre skriver han: «Ofte har vi en tendens til å droppe kjærligheten til oss selv, i den tro at vi kan hengi oss til de to andre. Men et menneske som ikke elsker seg selv, har også vanskelig for å elske andre» (s 51).

Dette er skrevet utfra tanker Malm har gjort seg etter åndelige veilednings-samtaler med pastorer, prester og aktive kristne gjennom en lang årrekke. Det handler først og fremst om et kall; til Jesus, ikke til tjeneste, skriver Malm (s 58)

Ubetinget behov

Magnus Malm holder fram Jesus som forbilde når det gjelder hovedkilden for en kristen leder: nemlig bønnen. Jesus gikk selv ofte til et ensomt sted for å be. I slutten av boka siteres flere av disse tekstene fra evangeliene. (s 247 ff).

Han skriver også i sin bok at for en kristen leder er sjelesorg, åndelig veiledning et ubetinget behov. Han er også opptatt av den årlige retreaten. «Den er et udiskuterbart krav for at jeg skal kunne verne mitt indre liv så det ikke drukner i det offentlig», skriver han (s 116).

Malm er her veldig tydelig. Han stiller ikke spørsmål om dette kanskje kunne være lurt, nei det er et «udiskuterbart krav» skriver han. Dette er noe å ta med inn i debatten om hvilken plass retreat og åndelig veiledning skal ha for prester og andre medarbeidere i vår kirke. Malm har sett hva kristne ledere strever med. La oss lytte til ham!

Han skriver også om trofasthet mot kirken: Om kirken som vår mor: Bli værende, stå i det, også i umulige situasjoner. Vi lever i en tid med stadige endringer og raske bytter av jobb. Malm snur det på hodet slik Benedict gjorde på 500-tallet:

«Vil du se forandring i livet. Bli værende på cellen», skriver han (s 205).