Bokmelding: Å finne Gud i feil folk. Vedkjenningar frå eit religiøst (men ikkje veldig åndeleg) liv.

Nadia Bolz-Weber: Å finne Gud i feil folk. Vedkjenningar frå eit religiøst (men ikkje veldig åndeleg) liv, Vårt Land forlag, 2019

Av Kjersti Gautestad Norheim, sokneprest i Birkeland

Jeg blir ofte skeptisk når mange begynner å sitere samme person omtrent på samme tid. Samtidig gjør det meg nysgjerrig, fordi det ofte er et tegn på at vedkommende har et budskap som treffer tiden og skaper resonans i oss. Derfor var det med en god blanding av både skepsis og nysgjerrighet jeg nærmet meg boken: Å finne Gud i feil folk. Vedkjenningar frå eit religiøst (men ikkje veldig åndeleg) liv av den amerikanske, lutherske presten Nadia Bolz-Weber.

… å skimte Guds nådige nærvær

Etter å ha lest boken forstår jeg hvorfor Bolz-Weber har truffet så bredt. For det første er hun en fantastisk historieforteller, men kanskje enda mer har hun utviklet en gave til å skimte Guds nådige nærvær midt i vår – både hverdagslige og mindre hverdagslige – verden. Boken består av 19 uavhengige tekster hvor Nadia Bolz-Weber står tydelig frem som både forteller og teolog. De fleste av historiene er hentet fra møter hun har hatt med mennesker som på ulikt vis har vært tilknyttet menigheten House for All Sinners and Saints som hun har vært med å grunnlegge. Bolz-Weber klarer å formidle solid teologi gjennom god historiefortelling, og noe av det mest spennende er hvordan alle de ulike historiene fortelles og fortolkes i lys av særlig to sentrale lutherske begrep som Jesu nærværsmodi og det salige byttet.

Nadia Bolz-Weber evner å fortelle historier slik at de peker oss i retning av Guds nærvær i vår brutte verden. Det er som om læren om det Luther kalte Jesu repletive eller himmelske nærværsmodus, nemlig det at Jesus etter himmelfarten sitter ved Guds høyre hånd samtidig som Guds høyre hånd er alle steder, ligger som et ekko i alle fortellingene hennes. I bokens første kapittel, som hun har kalt Helgenkaker for syndarar, skriver hun: ”Vi trur på ein Gud som gjer frelsande og heilage ting i denne verda gjennom – av alle ting – oss, menneske, som alle er fulle av feil(…)Krafta i den grenselause nåden, i det vi kallar evangeliet, kan ikkje øydeleggjast (…) Fordi når alt kjem til alt, er Jesus der.”

«Tilgiving for rasshol»

I kapittel to, Tilgiving for rasshol, presenterer Bolz-Weber det Luther kalte det salige byttet: ”Somme seier at i staden for at korset handlar om at Jesus går imellom og tar imot tukt frå Gud fordi vi har vore slemme (…) – var det som skjedde på korset, det salige bytet. Gud tar imot alle syndene våre, alt det skakkøyrde skrapet vårt, og gjer alt dette døde om til liv. Jesus tar imot all skiten vår og byter det inn i sæle.” Med dette som utgangspunkt forteller hun så historien om Larry, en mann som fikk henne til å kjenne på den ubehagelige følelsen av å mislike noen.

Den amerikanske religionshistorikeren, Diana Butler Bass har plassert Nadia Bolz-Weber innenfor det Bass kaller New Reformation. Det er en bevegelse som kjennetegnes av et sterkt fokus på den stadig pågående inkarnasjonen, og hvor Guds nærvær søkes i alle ting, ikke minst i menneskene rundt oss og i fellesskapet. Denne søken etter Jesu nærvær i og rundt oss er også nerven i Bolz-Weber sine historier. Utfordringen med dette er at en så sterk betoning av Guds nærvær i det skapte, hans immanens, bærer i seg faren for at det blir vanskeligere å fastholde Guds annerledeshet, hans transcendens.

Boken har utfordret meg

Likevel: Å finne Gud i feil folk er en god bok. Den er lettlest, og språket er fargerikt. Tidvis fungerer den overraskende språkbruken åpnende og andre ganger kan den forstyrre, men det blir aldri kjedelig. Boken har utfordret meg. Jeg har ledd og grått, men ikke minst har jeg blitt pekt i retning av nåden og det kristne fellesskapet. For som Nadia Bolz-Weber sier: «For nåde, folkens, er ikkje noko ein syndar kan skape for seg sjølv. Det er så nær som umogleg for ein som er isolert, å framstille den vakre, gjennomgripande nåden som strøymer frå Guds hjarte til Guds salige, skrøpelege menneske. (…) Vi klarer ikkje alltid å forme Guds ord om nåde for oss sjølve. Vi må fortelje det til kvarandre (…) av og til trur eg at Guds ord om nåde også kan kome til oss gjennom enkel, uperfekt menneskeleg kvardagskjærleik.»

Jeg anbefaler gladelig denne boken: God lesning!