Prest som slår opp i salmebok

Foto: Kristianne Marøy

Prest som slår opp i salmebok

Foto: Kristianne Marøy

Seminarrapport: Kirken og jødene – i skyggen av Martin Luther

Hvordan har kirken forholdt seg til jødene opp igjennom historien? Hvordan forholder kirken seg i dag – i preken og trosopplæring? Dette var tema for et seminar 10. november – Martin Luthers fødselsdag og dagen etter Krystallnatten. Seminaret ble arrangert på HL-senteret i et samarbeid mellom HL-senteret, Norske Kirkeakademier, Mellomkirkelig råd og Det Mosaiske Trossamfunn.

Preken om jødene

Hvordan preker norske prester over tekster som berører forholdet til jødene? Særlig har teksten om Den barmhjertige samaritan vist seg å være problematisk. Åste Dokka, prest, forlagsredaktør og kommentator i Vårt Land, holdt en preken over denne teksten, som et eksempel på hvordan denne teksten kan angripes og fortolkes, uten implisitt fortegning av jødene.

Gunnar Haaland, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fulgte opp med et foredrag om «Antijødiske mønstre og motiver i kristen forkynnelse og undervisning». Opprinnelig var tittelen «Eksempler på antijødiske holdninger i preken og forkynnelse», men Haaland var opptatt av at prester neppe har antijødiske holdninger, men at prester trekker med seg mønstre og motiver i forkynnelsen som kan være antijødiske, uten at de egentlig har antijødiske holdninger.

Haaland trakk fram tre hovedmotiver i kirkelig antijødisk diskurs, hentet fra Katharina von Kellenbachs bok «Anti-Judaism in Feminist Religious Writings». For det første framstilles jødene ofte som antitese til Jesus eller kristendommen, som kontrast eller motsats. For det andre framstilles jødene som syndebukk. For det tredje betraktes jødene og jødedommen ofte som preludium, forstadium, til kristendommen – det som ofte kalles «erstatningsteologi»: Jødedommen forbereder kristendommen og avløses av kristendommen.

Haaland ga også eksempler på at mønstre ble tredd ned over tekster. Som når teksten om Nikodemus og Jesus utlegges ved hjelp av kontrasteringer som «her møtes den fariseiske jødedom med kirken». Her møtes fariseerens «lov» med Jesu «evangelium». Da legges systematisk-teologiske tolkningsmønstre over teksten, og medvirker til en generaliserende forsterket kontrastering. Retorisk er det lett å ty til antiteser for å tydeliggjøre et poeng. Det er lett å «dra på» for å gjenfortelle teksten engasjerende.

Teksten om Den barmhjertige samaritan ble også trukket fram som eksempel av Haaland. Han mente predikanter fort går veldig langt i å fremheve fiendskap mellom jødene og samaritanerne, og i å skape et bilde av at det bare var Jesus og disiplene som overvant skillelinjen og snakket med samaritanerne. Siden Samaria lå mellom det jødiske Galilea og det jødiske Judea, må det med nødvendighet ha vært mye mer samkvem enn som så.

Hvordan er det i barnebiblene? Haaland trakk fram eksempler på hvordan jødene framstilles billedlig, enten i stereotypien «pengejøden» – om Sakkeus, men også fariseere og skriftlærde framstilt med stor billedlikhet med moderne ultraortodokse jøder. Han viste også hvordan teksten om Den barmhjertige samaritan hadde fått forklarende innskudd. I ett tilfelle «en jødisk mann gikk fra Jerusalem til Jeriko», noe som legger inn en opplysning bibelteksten ikke inneholder og som drar forståelsen av teksten i en bestemt retning.

Forholdet mellom kristne og jøder i historien og mellom jøder og kristne i dag

Kirkehistorikeren Oskar Skarsaune, emeritus ved MF og historiker Øivind Kopperud ved HL-senteret tok for seg forholdet mellom kristne og jøder fra Jesu tid og til i dag. Skarsaune påpekte – i likhet med Haaland og flere andre – at Jesus og disiplene var jøder, og at mye av kritikken mot «jødene» i NT er jødisk selvkritikk. Jødisk selvkritikk finnes det også mye av i den hebraiske Bibel/Det gamle testamente. Men når denne selvkritikken leses i en kontekst hvor de fleste kristne ikke er jøder, er veien kort til en utenfrakritikk mot jødene og til antijudaisme.

Rabbiner Joav Melchior tegnet bildet fra den andre siden, om hvordan dette oppleves fra jødisk side. Han gikk inn på hvordan jøder opplevde kristnes forhold til dem, men ga også eksempler på hvordan jøder betraktet de kristne.

Historien er mangfoldig. Det finnes også eksempler på hvordan jødiske og kristne lærde har lært av hverandre gjensidig, blant annet når det gjelder forståelse av bibeltekster. Skarsaune framhevet Johannes Reuchlin, Melanchthons onkel, som ville legge den hebraiske bibelteksten til grunn, og også ville bevare jødenes tekster om bibeltolkning. Melchior brukte som eksempel hvordan jødiske bibeltolkere i moderne tid lærte av kristen bibeltolkning å forholde seg mer direkte til de bibelske tekstene, og ikke i hovedsak via Talmuds bibeltolkning.

Tilgjengelig på nett

Hele seminaret ble streamet og er tilgjengelig på nett. Se lenker til de ulike bidragene nedenfor.

Seminaret ble avsluttet med en panelsamtale ledet av Håkon Harket, idehistoriker og forlagsredaktør i forlaget Press. Her deltok Joav Melchior, biskop Halvor Nordhaug, prost Kari Mangrud Alvsvåg og stipendiat Ole Andreas Kvamme ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.