GF 2009 - sakspapirer
Sak 6 - Spesialiseringsprogram for prester
Generalforsamlingen 2006 ba Presteforeningen ”om å fastsette evalueringsordninger hvor PF-organer kan tildele spesialiseringskompetanse for prester innenfor ulike fagområder og faggrupper” (sak 6). Arbeidet med dette har vært særlig intensivt i løpet av denne våren, hvor saken har vært drøftet i Sentralstyret, Kompetanserådet, Det sentrale etterutdanningsutvalg (KKD, BM og PF), i Presteforeningens sju fagråd og i Representantskapet.
I sitt juni-møte sluttet Representantskapet seg til saksnotatets fremstilling av spesialiseringsprogrammet og dets formål og vedtok å presentere det på GF 2009. Samtidig ønsket de at programmet må forankres sterkere hos arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner før man utvikler mer detaljerte bestemmelser for godkjenningsprosedyrene med mer (sak 11).
Kun spesialiseringsprogrammet for prester i helse- og omsorgssektoren er allerede vedtatt og en egen godkjenningsnemnd opprettet. De andre spesialiseringene tenkes lagt til fagrådene.
I forslaget til spesialiseringsprogram ligger det som en forutsetning at prestetjenesten inneholder en rekke ulike oppgaver som gjør at alle prester i bunn og grunn er allmennpraktikere. En spesialisering innenfor ett fagfelt innebærer altså ikke at man kan se bort fra andre sentrale oppgaver i tjenesten, som forkynnelse, gudstjenestefeiring, sjelesorg, gravferd, undervisning og ledelse. Prester arbeider ikke utelukkende innenfor ett spesialiseringsområde, men må være all roundere. Ut fra en slik tenkning foreslås det ikke å opprette en egen spesialitet i ”allmenn prestetjeneste”.
Man kan også si at Mastergraden i praktisk teologi gir et slikt breddeperspektiv på prestetjenesten. Men i tillegg gir graden mulighet til faglig fordypning når minst et 20-poengsemne og det selvstendige arbeid på 30 poeng (masteroppgaven) legges innenfor samme fagområde.
Forslaget til spesialiseringsprogram bygger i stor grad på denne mulighet til fordypning innenfor et temaområde i Mastergraden i praktisk teologi, men setter visse tilleggskrav, bl. a. krav om vedlikehold av fagspesialiteten. For å få tildelt spesialiseringskompetanse er det ikke fakultetene, men arbeidsgiver/arbeidstakerorganisasjon som til syvende og sist tildeler kompetansen og fastsetter de muligheter til lønnskoder og arbeidsoppgaver som dette kan gi.
A. Formålet med å utvikle faglige spesialiseringer for prester innenfor ulike pastorale kjerneområder er:
1. å styrke kvaliteten ved den prestetjeneste disse utøver i menighetene,
- å fremme formidling og utveksling av faglige impulser mellom prester i prostiet, bispedømmet og i kirken som helhet,
- å fremme tverrfaglig samarbeid mellom prester og andre kirkelige yrkesgrupper innenfor deres felles områder,
- å gi mulighet for at faglig fordypning kan være en karrierevei for prester og bidra til at prestenes kompetanse blir etterspurt,
- å gi arbeidsmessig og lønnsmessig uttelling for prester som velger faglig spesialisering.
B. Krav for å få tilkjent spesialiseringskompetanse av fagråd/godkjenningsnemnd:
- Godkjent Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi med fordypning innenfor spesialiseringsområdet. Dette betyr minst et 20-poengs emne og et selvstendig arbeid på 30 poeng innenfor spesialiseringsområdet. Spesialiseringsutdanning for PKU-veiledere, for prester i helse- og omsorgssektoren og for arbeidsveiledere følger andre spesifiserte krav enn godkjent Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi. Det er ikke forutsatt at man innenfor de ulike spesialitetene som bygger på denne erfaringsbaserte mastergraden også skal kreve at søkeren har tatt en bestemt type kurs (f. eks. LIV-kurs, ÅVL-kurs).
Det er mulig å søke fagrådet om ekvivalering innenfor et spesialiseringsfelt på bakgrunn av en særlig fyldig dokumentasjon av praktisk og skriftlig faglig arbeid.
- Bevis på gjennomført arbeidsveiledning (minimum 44 timer)
- Forpliktelse til å delta i faglige nettverk, på konferanser og fagdager
- Forpliktelse til jevnlig å motta og gi faglig veiledning, eller gi skriftlige bidrag innenfor spesialiseringsområdet.
C. Spesialiseringsområder
Det foreslås at PFs fagråd/godkjenningsnemnd kan gi godkjenning i følgende spesialiseringer:
- Liturgi – ved Fagråd for liturgi. I tillegg til det som hører inn under ordet liturgi, innbefattes også temaområdene kirkearkitektur og kirkekunst.
- Forkynnelse – ved Fagråd for homiletikk.
- Sjelesorg – ved Fagråd for sjelesorg. Dette er ikke identisk med PKU-veiledning.
- Kirkelig undervisning – ved Fagråd for kateketikk.
- Pastoral ledelse – ved Fagråd for pastoralutvikling. Her innbefattes temaområder som presterolle, embetssyn, ledelse, kirkesyn, menighetsutvikling og missiologi.
- Åndelig veiledning (eller Veiledning i bønn og trosliv) – ved Fagråd for kristen spiritualitet.
- Diakoni – ved et eventuelt nytt Fagråd for diakoni (eller av Godkjenningsnemnda for prester i helse – og sosialsektoren.) Spesialiteten vil inkludere både lokal og internasjonal diakoni.
- Klinisk sjelesorg og eventuelt PKU-veiledning – ved Fagråd for sjelesorg. Klinisk sjelesorg forutsetter PKU-masteren på 120 poeng og PKU-veiledning forutsetter visse tilleggskrav utover PKU-masteren.
- Arbeidsveiledning – ved Fagråd for arbeidsveiledning. Denne spesialisering krever ikke full mastergrad, men 60 poeng (inklusiv det selvstendige arbeidet), pluss noe i tillegg som fagrådet i dag krever. Det drøftes om det også er aktuelt med en egen spesialitet i generell veiledning, som vil kreve full mastergrad.
- Praktisk prestetjeneste innen helse- og sosialsektoren – ved Godkjenningsnemnd for spesialitet i praktisk prestetjeneste innenfor helse- og sosialsektoren. Denne krever ikke mastergrad, men har egne kriterier.
Forslaget innebærer at det ikke lages egne spesialiseringer for spesialprester (bortsett fra prester i helse- og omsorgssektoren). For feltprester, studentprester, sjømannsprester, fengselsprester, døveprester og andre vil det antakelig være mest aktuelt å velge fritt blant de ulike spesialiseringene som er foreslått.
Hans Arne Akerø
|
|
Copyright © Presteforeningen


