Sak 5 - Streik som kampmiddel

Presteforeningens representantskap har besluttet at presters deltakelse i streik skal gjøres til gjenstand for behandling på generalforsamlingen i 2009 jfr vedtak i sak 2009-2-8:

”Representantskapet har drøftet presters reservasjonsrett i anledning streik, tar saken til etterretning og viser til at dette skal fremmes på generalforsamlingen med et positivt formulert vedtak.”

Det er Presteforeningen selv som har reservert seg mot å delta i streik. Et av våre prostilag har imidlertid fattet vedtak om at alle lovlige fagpolitiske midler i fremtiden benyttes i lønnskampen, herunder streik, og har samtidig bedt Sentralstyret om at dette fremmes som sak for generalforsamlingen.

 

Arbeidskamp er arbeidstakernes og arbeidsgivernes lovlige kampmiddel for å fremtvinge en løsning på en interessekonflikt som ikke lar seg løse fredlig gjennom forhandlinger eller på annet vis. Det mest kjente kampmiddel er streik.

Lovbestemmelser om bruk av streik finner vi i henholdsvis Tjenestetvistloven (lov av 18.juli 1958 om offentlige tjenestetvister- for statens tjenestemenn) og Arbeidstvistloven (lov om arbeidstvister av 15. juli 1927).

Lovhjemlede begrensinger medfører at streik bare kan benyttes i nærmere bestemte situasjoner og etter at særskilte prosedyrer er fulgt.

 

Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven skiller mellom de såkalte rettstvister og interessetvister. Rettstvister handler om forståelsen av inngåtte avtaler. Slik uenighet kan aldri løses gjennom arbeidskamp. Interessetvister gjelder partenes uenighet om hva som skal gjøres til gjeldende rett, dvs. om det skal opprettes en avtale alternativt hvilket innhold en avtale skal gis. Etter forutgående forhandlinger, mekling, plassoppsigelse og fratredelsesvarsel kan kampmidler benyttes om partene ikke blir enige. De særskilte prosedyrebestemmelser og fristene behandles ikke nærmere her.

 

Med fredsplikt menes forbud mot bruk av arbeidskamp. Fredsplikt innebærer at i tariffperioden, når avtaler gyldig er inngått, er det ikke anledning til å benytte kampmidler. Hjemmelen for fredsplikt finner vi i lovverket og i avtaler mellom partene. Fredsplikten sikrer ro og forutsigbarhet i arbeidslivet i tariffperiodene.

 

Med streik menes i lovens forstand hel eller delvis arbeidsnedleggelse arbeidstakerne i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter for å fremtvinge løsning av en tvist. Streik er arbeidstakernes legale middel i forsøk på å tvinge frem en løsning i en arbeidskonflikt. Siktemåler er å ramme arbeidsgiver slik grad at arbeidstakernes krav imøtekommes.

 

Prester i aktiv prestetjeneste som utøver sjelesorgsfunksjoner er unntatt fra deltakelse i streik.

 

Reservasjonen mot streik framkommer i protokollen fra Presteforeningens generalforsamling i 1986 vedrørende fagpolitiske retningslinjer og i 1988 der reservasjonen ble modifisert ved siste setning: ”PF bygger sitt lønnspolitiske syn på den frie forhandlingsrett. PF vil imidlertid for egen del ikke ta i bruk streik som lønnspolitisk virkemiddel, men ulike aksjonsformer kan nyttes for å understreke fagpolitiske krav”.  

 

Presteforeningens Hovedstyre drøftet videre prester og streik i år 2000 og presiserte da at unntaket gjelder prestestillinger. Prester i stillinger som ikke har en sjelesorgfunksjon kan følgelig tas ut i streik. Dette vil gjelde blant andre være prester som er ansatt som rådgivere ved bispedømmekontorer og prester i undervisningssystemet.

 

Vår hovedsammenslutning UNIO har ved Presteforeningens inntreden akseptert reservasjonen med hensyn til streik. I vårt møte med de andre medlemsforbundene i Unio opplever Presteforeningen at standpunktet nyter allmenn respekt og forståelse.

 

Dersom prestenes sier fra seg sin reservasjon, vil utgangspunktet være at prestene blir omfattet av konflikt på linje med andre arbeidstakere. Planlegging og beredskap i anledning en arbeidskonflikt foregår koordinert gjennom vår hovedsammenslutning Unio. Det er Unio som i samråd med medlemsforbundene disponerer over hvilke arbeidstakere plassoppsigelser og fratredelsesvarssler skal omfatte. Hensynet til sjelesorg vil i den anledning bli hensyntatt. I anledning streik forhandles det om unntak, blant annet ut fra hensyn til liv og helse. Blir ikke partene enige er det Unios standpunkt som er avgjørende. Ut over dette kan det også etter søknad fra arbeidsgiver bli gitt dispensasjoner fra streiken.

 

Det er Presteforeningens oppgave å arbeide for gods lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, på linje med andre fagforeningers kamp for sine medlemmer. Trussel om, og eventuelt bruk av arbeidskamp er et viktig våpen. For en fagforening må det da i utgangspunktet være reservasjonen mot å benytte arbeidskamp, og ikke deltakelsen, som krever sin begrunnelse. Selv om det i alminnelighet kan hevdes at trussel om samt anvendelse av kampmidler er et effektivt og nødvendig middel kan særegne forhold tilsi at grupper likevel ikke skal benytte seg av dette.

Reservasjonen mot å delta i streik har for prestene hovedsakelig hvilt på at sjelesorgfunksjonenes karakter er slik at det vil være direkte galt å benytte arbeidskamp. Det oppleves dypt uforenlig med sjelsorgsrollen når presten ikke kan være tilstede for mennesker i krise. I tillegg til dette er det argumentert med at visse tjenester er problematiske i forhold til streik, for eksempel gravferd. Det er lite trolig at samfunnet vil akseptere at en arbeidskonflikt fører til at det ikke blir gravlagt rettidig etter gravferdslovgivningen og dette vil bidra til enten dispensasjoner som uthuler streiken eller en rask vei mot tvungen lønnsnevnd. Hva angår vielser vil nok en streik på vårparten gi stor oppmerksomhet. Det uheldige vil være at en uskyldig tredjepart, og ikke arbeidsgiver, rammes. Her kommer det også et hensyn til omdømme inn når det gjelder publikums reaksjon som det er vanskelig å forutse.

På den annen side kan det argumenteres for å oppheve reservasjonen. Bruk av streik er et legalt kampmiddel og vil utvilsomt kunne bidra til synliggjøre rettmessige lønnskrav. Så lenge prestene er en del av et ellers streikende fellesskap taler dessuten lojalitetshensyn for at også prestene deltar aktivt.  Behovet for unntak på grunn av sjelsorg eller andre vektige hensyn må forventes ivaretatt i konfliktberedskapsarbeidet og det er derfor ikke behov for et generelt unntak for prestene.