Forsiden < Arbeidsvilkår < Bolig < Presten og boligen

Presten og boligen

Østre Toten prestegård, Hoff
Gjengitt med tillatelse av OVF

Tirsdag 7. mars arrangerte Presteforeningen boligkonferanse i samarbeid med Opplysningsvesenets fond (OVF). Rundt 50 personer, som på ulike måter har en rolle i boligordningene, deltok på samlingen.

 

Sentralt boligombud i Presteforeningen, Anna Grønvik, er godt fornøyd både med oppmøte og arrangement.

– Alle bispedømmene utenom Oslo var tilstede, og de fleste var representert både ved arbeidsgiver og boligombud. Dessuten var det godt oppmøte fra OVF som møtte både med boliginspektører og ansatte i administrasjonen.

Grønvik er også glad for at Kirkerådet var godt representert.

– Det var viktig, siden de nå har tatt over det koordinerende ansvaret for boligordningene.

 

Kulturminneansvar kontra tjenesteboligordning

Hva drøftet dere?

– Vi luftet mange av de problemstillingene vi har støtt på etter avviklingen av boplikten. Dette er for eksempel uklare momenter i den nye ordningen med boliger i rekrutteringssvake områder, forholdet mellom OVFs kulturhistoriske boliger og prestens behov for en funksjonell bolig og endelig fondets store vedlikeholdsetterslep på boligmassen.

Boligombudet sier at det er viktig for PF at de kulturhistoriske hensynene ikke går på bekostning av en tjenesteboligordning som er god for prestene.

– Kulturminnevernet er et sekundært formål for fondet som har vokst fram over tid. Det opprinnelige formålet for bruken av fondets disponible midler, slik det er omtalt i grunnlovens § 116, er at det skal benyttes til geistlighetens beste. Jeg stiller derfor spørsmål om hvor langt OVFs kulturminneansvar skal strekke seg på bekostning av tjenesteboligordninger for prestene og annen støtte til Den norske kirke.

– Hvordan er boligsituasjonen i dag?

– I dag er det cirka 300 prester som på en eller annen måte bor i tjenestebolig. Dette betyr at rundt halvparten av de som bodde i tjenestebolig da boplikten ble avviklet, har flyttet ut eller kjøpt boligen de bor i. Samtidig er det utfordrende å få satt rett pris på husleien for de nye ordningene, og det blir mer og mer tydelig at de nye boligordningene i liten grad er økonomisk attraktive for prestene.

Det er en ting Anna Grønvik er urolig for ved ordningen.

– Jeg tviler på at den nye boligordningen i særlig grad bidrar til rekruttering, og det er bekymringsfullt for de bispedømmene som allerede sliter med rekruttering.

– Er det noe uro rundt om dette blant prestene?

– Ikke veldig mye. Uroen som finnes, kommer særlig fra nyutdannete og unge prester.

 

Stort etterslep av vedlikehold

Boligombudet peker også på en annen utfordring. Den er knyttet til vedlikehold både av kommunale boliger som skal avvikles, og i de av OVFs boliger som skal videreføres.

– OVF sier de har et antatt vedlikeholdsetterslep på 750 millioner framskrevet for de neste 10 årene. I tillegg er fondet for inneværende år pålagt innsparinger av departementet. Mange prester som har ventet på oppussing, vil derfor nok en gang bli skuffet. Men fra neste år er det imidlertid forventet en bedre kontroll på budsjettene og tydeligere avklaring av forventninger.

– Hva er det mest positive ved det som har skjedd?

– Det er flere positive ting. For det første har de som ønsket å komme seg ut av boligordningen, i stor grad kunnet etablere seg i egen bolig. Det andre er at mange prester fortsatt bor på akseptable vilkår både i gammel og ny ordning.

Anna Grønvik avslutter med å understreke OVFs innsats.

– OVF tar på alvor sin oppgave ved å skaffe boliger i de rekrutteringssvake områdene. Har ikke fondet bolig på stedet, finnes det eksempler på at de både har kjøpt, leid og bygd ny bolig.