Forsiden < Arbeidsvilkår < Generelle veiledninger < Pensjonistveiledning

Pensjonistveiledning

Foto: Kristianne Marøy

Mange spørsmål reiser seg for pensjonister som ønsker å gjøre tjeneste i kirken. Her samler vi PFs veiledning.

Pensjonisters tjeneste

I 2014 bidro pensjonister med 43 årsverk i prestetjenesten. Det må kunne forventes ryddige lønns- og arbeidsforhold også for pensjonister, men erfaringen tilsier at praksis varierer fra bispedømme til bispedømme. Derfor har PF og Fagutvalg for pensjonister utarbeidet denne pensjonistveilederen.

Den 24.09.15 ble inngått tre nye avtaler mellom Presteforeningen og TeoLOgene og Kulturdepartementet. Avtalene har en virkningstid på 1 år regnet fra 01.01.16. De nye avtalene er:

  1. Særavtale om arbeidstid, fritid og beredskap for prester i Den norske kirke.
  2. Særavtale om fridager for proster og enkelte sokneprester og spesialprester i Den norske kirke.
  3. Særavtale om godtgjøring for enkelttjenester (Vikaravtalen).

For pensjonistene er det især Vikaravtalen som er viktig. Hovedtrekk i den tidligere avtalen er videreført, og det er fastslått at den gjelder pensjonistene. Dermed rydder man også opp i misforståelsen knyttet til at noen pensjonister bare har fått honorering etter statens sats for pensjonistlønn.

 

Gjeldende satser

Fra og med 01.01.16 er statens sats for pensjonistlønn kr. 196,- pr. time.

Dersom det mottas ytelse etter denne satsen, får det ikke konsekvenser for pensjonsytelsen fra Statens Pensjonskasse (SPK).

For tjeneste utenom staten, gjelder ingen begrensninger i inntekt ved siden av alderspensjon.

For enkelttjenester gjelder følgende satser:

Gudstjeneste                                kr. 3.005,-
Begravelse                                   kr. 2.404,-
Vigsel                                           kr. 2.164,-

 

Pensjonsutfordring – Statens pensjonskasse

Pensjonskassen anerkjenner i utgangspunktet kun avlønning etter statens satser for pensjonistavlønning. Utbetaling av en merverdi ut over dette beløp kan derfor gi avkortning i pensjon. I følge Statens pensjonskasse kan en alderspensjonist engasjeres på vilkårene i vikaravtalen uten avkortning i pensjonsutbetalingen kun et par ganger i året og da fortrinnsvis for å dekke oppdrag som ikke kan utføres av ansatt prest. Når omfanget øker utover det rent sporadiske eller ved avtaler om regelmessige oppdrag vil ikke de særskilte satsene kunne benyttes uten avkortning av alderspensjonen. I slike tilfeller må i så fall ordinær pensjonistavlønning benyttes. For alderspensjonerte prester som har vikariat på ordinær pensjonistavlønning, kan ikke de særskilte satsene brukes i tillegg ved ekstra oppdrag. Dette vil i så fall medføre avkortning i alderspensjonen.

Den enkelte pensjonist er ved dette henvist til å foreta en skjønnsmessig vurdering.

 

Arbeid gjennom eget firma

Enkelte pensjonister har opprettet enkeltpersonsforetak, aksjeselskap eller tilsvarende. Dette kan være en formålstjenlig måte å organisere tjenesten på. I februar 2016 vedtok Bispemøtet at det ikke er åpning for å bruke presterettighetene til kommersiell virksomhet, men i vedtaket presiseres det at dette ikke gjelder pensjonister som organiserer tjenesten sin gjennom eget firma (BM 2/16 nr. 1).

Gjennom en slik organisering er man ikke bundet av statens sats for pensjonistlønn på kr 191,- per time. Firmadrift krever innsikt i blant annet regelverket rundt merverdiavgift og regnskapsføring. Er omsetning så lav at det ikke er behov for registrering i mva. registeret gir det mindre regnskapsarbeid og kan være et godt alternativ. Problemet er at man i mangel av mva. registrering mister fradragsmulighetene som et mva. regnskap gir. Det er også krav som næringsdrivende om at man har flere oppdragsgivere da forholdet ellers kan bli betraktet som et ansettelsesforhold. Sørg for nødvendige registreringer og kontakt med rette myndigheter i forkant slik at etterfølgende problemer unngås. Sjekk også ut med revisor eller regnskapsfører hvordan virksomheten bør organiseres og husk at all personinntekt kan påvirke grunnlaget for pensjonsberegning fra Statens pensjonskasse.

 NB! Den norske kirke (rettssubjektet) har endret adgangen til  å fakturere gjennom eget firma. Les mer her.

INDIVIDUELLE ORDNINGER FOR VIKARPRESTTJENESTE I STIFTENE – 2015

Med basis i en huskeliste utarbeidet av Knut Engebu, har FAPE forsøkt å sette opp en momentliste over hva som bør være sjekket ut før pensjonister påtar seg vikartjeneste. Hvor mye arbeid som skal legges i forarbeidet avhenger selvsagt av vikariatets art og beskaffenhet for øvrig. Nødvendige avklaringer bør foreligge før vikaravtale undertegnelse eller det sies ja til oppdrag av mindre omfang.

Under følger  en sjekkliste som bør gjennomgås før kontrakt inngås:

 

Arbeidsforholdets lengde

Oppstart- og sluttdato

Oppsigelsestid

 

Lønn

Stillingskode

Stillingsprosent

Arbeidstid. Få kontraktsfestet rett til overtid/betaling for tjenester ut over normaltid i vikariater som går over tid. (Avspasering og ferieavvikling har liten interesse for pensjonister)

Lønnssats

Feriepenger

 

Beredskapsordning

Eventuell deltakelse i beredskapsordning avtales med prosten.   Krev tilsvarende avlønning som andre får.

Ny avtale gir endring i beregningen og derfor viktig at vilkår for deltakelse er avtalt på forhånd.

 

Tjenestested

Tjenestested

Hvor er kontoret plassert?

Er nødvendige hjelpemidler på plass?

Hvor skal jeg gjøre tjenester (kirker, sykehjem, dagsenter)?

Er det en problematikk inn mot hva som er tjenestereise og hva som er arbeidsreise?

 

Bolig

Arbeidsgiver sørger for at tilfredsstillende og møblert bolig står klar ved tiltredelse.

Full dekning av husleie på tjenestestedet.

Fri tilgang til TV, internett og strøm/fyring.

Avklar skattemessig konsekvens i forkant og unngå fordelsbeskatning for bolig. (Søk råd hos Skatteetaten om det tolkes forskjellig av deg og arbeidsgiver.) Bortfall av bopliktsordningen endrer ikke på at man kan kreve bolig stilt til disposisjon. Bruk konkurransesituasjonen og velg vikariat der personalpolitikken er god.

 

Telefonordning

Arbeidsgiver stiller telefon til disposisjon eller godtgjør bruk av egen mobiltelefon (tenk skattekonsekvenser).

 

Bilordning og lignende

Stiller arbeidsgiver bil til disposisjon?

Utgifter til leiebil dekkes. Utgifter til drivstoff, ferge o.l dekkes etter innsendt kvittering. Konsekvens av privat- kjøring bør avklares på forhånd. Arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker skriver kjørebok og krever refusjon til utlegg til drivstoff og ferge m.m. (Ved bruk av leiebil).

Ved bruk av egen bil: Godtgjørelse etter Statens regulativ.

Reisegodtgjørelse til møter innkalt av bispedømmeråd/biskop eller representant for disse. Tjenestereiser innad i prostiet.

Disponeres ikke bil, må transport i tilknytning til tjenestereiser avklares på forhånd.

 

Reise til/fra tjenestested

Dersom du ikke bor hjemme, krev at reisen til og fra tjenestested dekkes av arbeidsgiver. Ta vare på kvitteringer (Reiseregningsskjema med originale kvitteringer). Husk også reglene om kostgodtgjørelse og evt. nattillegg.

Ved bruk av egen bil, krev godtgjøring etter Statens regulativ. Krav på kostgodtgjøring og natt-tillegg.

Avtal antall betalte hjemreiser i løpet av vikarperioden.

Bor du hjemme, frem gjerne krav om dekning av kjøreutgifter mellom tjenestested og bolig.

NB! Her kommer endringer og det pågår for tiden en høringsprosess inn mot de konsekvenser bortfall av boplikt skal få for definering av type reise.

 

Tjenestedrakt

Har du med egen tjenestedrakt eller har du behov for å låne? Avklar med arbeidsgiver.

Hvis egen drakt: Krev fast tilskudd.

 

Opplæring og kurs

Forlang tid til opplæring i tjenestestedets ordninger (for eksempel liturgi).

Ved langvarige vikariater bør vikar likestilles med fast ansatte for deltakelse på kurs, studieturer og liknende.

 

Skatt

Sjekk ut regler på forhånd med skattekontor og arbeidsgiver. (Bil, bolig, reise, fratrekksmuligheter etc.)

Pendlerstatus? (Har sider mot beskatning så som fritak fra forskuddsskatt, fratrekk for to husholdninger og regler om fritak for beskatning for bolig/hybelleilighet).

 

Sykepenger

Personer mellom 62 og 70 år har rett til sykepenger uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon. Personer over 70 år har ikke rett til sykepenger.

Personer mellom 67 og 70 år har rett til sykepenger hvis inntekten overstiger to ganger grunnbeløpet. Denne gruppen kan få sykepenger fra NAV i opptil 60 dager. 60-dagersregelen gjelder fra og med dagen etter man fylte 67 år og til og med dagen man fyller 70 år.