Mastergradene

Foto: Kristianne Marøy

I 2008 ble det opprettet to mastergrader som er særlig aktuelle for presters kompetanseutvikling: Erfaringsbasert master i praktisk teologi og Master i klinisk sjelesorg. Mastergradene er et samarbeidsprosjekt mellom partene i Kompetanserådet (PF, MF, TF/PTS, MHS). Gradene kan tildeles ved hvert av de tre fakultetene.

Du kan lese mer om mastergradene nedover på denne siden.

Kontaktpersoner angående mastergradene:

Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo: Avdeling for kompetansehevende studier (AKS)

Det teologiske Menighetsfakultet: Inge Westly

VID Misjonshøgskolen: Hans Austnaberg (faglige spørsmål), Inger Britt Tungland Haugen (opptak)

Erfaringsbasert master i praktisk teologi

Mastergraden har et omfang på 90 studiepoeng. Programmet inneholder det obligatoriske fellesemnet Prest og teolog i praksis (tidligere kalt Portalkurset), valgfrie fordypningsemner samt et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng. Studieprogrammets hovedmålsetning er å gi prester en styrket kompetanse til å utøve teologi i praksis, og sette dem i stand til å utøve en bedre prestetjeneste. Programmet er praksisorientert. Det forutsetter minimum to års erfaring fra arbeid som prest. Programmet kombinerer et overordnet perspektiv på teologi forstått som levende og praktisk teologi med et praksisnært fokus, der alle sider ved en prests hverdag vil kunne gjøres til gjenstand for ny kunnskapstilegnelse og teologisk refleksjon.

Les mer…

Master i klinisk sjelesorg

Mastergraden i klinisk sjelesorg har et omfang på 120 studiepoeng. Programmet inneholder 3 PKU-emner, det obligatoriske fellesemnet Prest og teolog i praksis (tidligere kalt Portalkurset), valgfrie fordypningsemner samt et selvstendig arbeid på minst 30 studiepoeng. Utdanningsprogrammet tilsikter balanse mellom klinisk og teoretisk læring med veiledet praksis, faglig refleksjon, oppgaveskriving og valgfrie fordypningstema som sentrale elementer.

Studieprogrammet til Mastergrad i klinisk sjelesorg ligger på Menighetsfakultetets hjemmesider.

Søke på kurs

Søknadsprosedyrene til emner/kurs skjer elektronisk. Nærmere opplysninger på Bispemøtets nettsider om etter- og videreutdanning. (Kompetansekartet som tidligere var søknadsportal legges ned fra og med sommeren 2017)

Om mastergradene

PFs generalforsamling gikk i 2006 inn for at mastergrad i praktisk teologi skal være nytt rammeverk for presters etter- og videreutdanning. Siden har Kompetanserådet, som består av MF, MHS, TF/PTS og PF, arbeidet videre med graden. I det følgende gir vi viktig informasjonom innhold og rammeverk

Hvorfor mastergrad?

For det første: Fordi mastergradene fanger opp den vendingen teologien har vært igjennom de siste tiårene: Tidligere var det vanlig å tenke at teorien kom først og deretter praksis. På den ene side betydde det at praksis var «kronen på verket». Men på den annen side ble praktisk teologi redusert til et applikasjonsfag: «Kunsten å få formidlet det du allerede hadde lært». Innenfor en slik tenkning var det ikke så mye plass til teologens egne erfaringer eller teologiens kontekst. Det var heller ikke særlig rom for feedback fra praksis til teori. I dag tenker en annerledes: Praksisfeltet er viktig som forutsetning for teori, og som stoff og som mål for teoretisk arbeid. Slik er det blitt i grunnstudiet, og slik har det en stund vært i etter- og videreutdanning for prester. Og i den nye erfaringsbaserte masteren er dette gjennomført, noe som blant annet tydeliggjøres ved satsingen på et fellesemne som nettopp tematiserer denne metodiske «vendingen». Vi tror at dette gjør masteren, og de enkelte kursene, mer relevant og interessant både for prestene og for kirken. Fortsatt handler presters kompetanseutvikling om seriøst faglig arbeid og om å få ny, viktig kunnskap. Men det er ikke lenger slik at vi «jobber på jobben og lærer på kurs». Arbeid og kompetanseutvikling er tettere forbundet, mange kurs fungerer på denne måten som refleksjonsrom for de utfordringene vi møter i tjenesten.

For det andre: Fordi oppbygningen av graden med et obligatorisk fellesemne gir deltakerne mulighet til å arbeide grundig med teologisk metode tett forbundet med egen arbeidsvirkelighet. Gjennom det selvstendige arbeidet får vi hjelp til å bli mer selvstendige teologer. Samtidig gjør den store fleksibiliteten rundt de øvrige kursene at svært mange prester vil ha anledning til å gjennomføre graden eller bare ta flere interessante og viktige kurs.

For det tredje: Fordi mastergraden tilbyr en helhetlig ramme omkring kursene, og dermed motvirker at kompetanseutvikling for prester splittes opp i spredte småkurs. Graden bidrar til at selv mindre kurs kan inngå i en meningsfull helhet.

For det fjerde: Fordi studiepoeng og mastergrad er allment anerkjente målestokker for kompetanse i det norske samfunnet – og langt utenfor Norge.

Mastergradens tre deler

Mastergrad i praktisk teologi bygges opp av ulike typer «klosser» (for oppbygningen av master i klinisk sjelesorg, se annet oppslag). To av klossene er obligatoriske: Fellesemnet og det selvstendige arbeidet. Den tredje typen klosser består av et mangfold av ulike kurs, der eneste krav er at de er på masternivå og innenfor gradens tematikk.

A. Fellesemnet: En portal som gir mye!

Fellesemnet «Prest og teolog i praksis» (10 stp.) er tre ting på en gang: Kurset gir

  1. Innføring i gradens teologiske metode
  2. Nyttig skrivetrening
  3. Mulighet til å bearbeide stoff i krysset mellom personlig og faglig utfordring

Du trenger ikke å ta fellesemnet før du tar andre kurs. Vi anbefaler likevel at en gjennomfører det så tidlig som mulig

B. Øvrige kurs: Stort mangfold

Mastergraden i praktisk teologi åpner for et stort mangfold av kurs. Det betyr blant annet:

  • Kurs på 10 og 20 studiepoeng (10 studiepoeng tilsvarer 6-7 ukers fullt arbeid)
  • Kurs på et fakultet med hovedvekt på forelesning og seminarer, og kurs som ligner på SPP1 og SPP2-kurs med internatopphold og mer vekt på gruppearbeid og prosessveiledning
  • Kurs som gir dybdekompetanse til et utvalg prester, og kurs som gir «breddekompetanse» til mange prester innenfor noen prostier eller et bispedømme
  • Kurs som arrangeres sentralt og kurs som har et regionalt eller lokalt utgangspunkt
  • Kurs innenfor hovedemnene, kurs som tar opp «temaer i tiden», kurs som gir oppdatering innenfor teologiske fag der det skjer store endringer – og mye annet

Lærestedene forplikter seg på å gi jevnlige kurs innenfor følgende temaer:

  • Homiletikk
  • Kirkerett
  • Liturgikk
  • Menighetspedagogikk
  • Missiologi
  • Pastorallære (inkl bl.a. ekklesiologi og ledelse)
  • Sjelesorg
  • Spiritualitet
  • Veiledning

C. Selvstendig arbeid – sikrer nivået

Den som har gjennomført en mastergrad skal sitte igjen med noe mer enn masse ny kunnskap. Deltakeren skal oppleve – og kunne dokumentere – å ha utviklet seg som fagperson. Det betyr at det legges vekt på å kunne forvalte kunnskap aktivt og selvstendig; ja, selv bli i stand til å bringe frem ny kunnskap.

Det er særlig det «selvstendige arbeidet» som utfordrer denne siden av læringen. Arbeidet trenger ikke å utformes som den tradisjonelle hovedfagsoppgaven; det finnes et stort mangfold av metoder og presentasjonsmåter. Poenget er selvstendigheten i å formulere problemstillingen og så følge opp denne i et kreativt og ansvarlig arbeid.

Mange er spente på hvor enkelt det blir for menighetsprester (og andre prester) å få permisjon til et såpass omfattende arbeid, og å «finne roen» til å gjennomføre det. Dette er en bekymring vi deler. Samtidig vil vi understreke at kirken trenger mange flere selvstendige arbeider som belyser vesentlige problemstillinger som til syvende og sist handler om kvalitet og strategiske veivalg i et sokn, prosti eller bispedømme. Over tid må det derfor finne sted en holdningsendring der kirken bestiller slike arbeider fordi de det er behov for

C. Selvstendig arbeid 30 stp
B. Valgfritt emne 10 stp B. Valgfritt emne 20 el. 2×10 stp
A. Fellesemnet Prest og teolog i praksis 10 stp B. Valgfritt emne 20 el. 2×10 stp

3. Praktisk informasjon om mastergradene

Kursene er fortsatt for alle!

For det første: Alle kurs/emner som tilbys innenfor rammen av mastergraden tilbys til alle prester uavhengig om de vil melde seg opp i graden eller ikke. Enkelte kurs vil fortsatt være åpne for andre enn prester (for eksempel vil tverrfaglige kurs med kateketer, diakoner og kantorer fortsette). Samarbeidet i Kompetanserådet om graden har imidlertid gjort at det nå tilbys flere kurs og mer varierte kurs enn tidligere. Variasjonen gjelder tematikk, læringsformer, omfang og plassering (for eksempel regionalt). Med andre ord: Vi mener at ordningen med mastergrad er godt nytt for alle prester!

Hvordan kommer jeg meg «inn» i graden?

Erfaringsbasert mastergrad i praktisk teologi er teknisk sett tre ulike grader, opprettet særskilt ved hvert av de teologiske fakultetene. I praksis gjelder de likevel som ett lærested, ved at du kan ta emner/kurs om hverandre ved de tre fakultetene, og også noen fra andre læresteder. Når det gjelder selve graden må du likevel være oppmeldt ett sted.

Du kan melde deg opp til graden før du begynner med kursene, eller først ta noen kurs og så melde deg opp.

Hvordan kommer jeg meg gjennom graden?

Det er ingen krav til hvor raskt du må gjennomføre graden. Derimot forplikter fakultetene seg på at det skal være mulig å gjennomføre graden innenfor en ikke alt for lang tidsperiode. Dette sikrer de ved å gjøre det mulig å ta alle de tre «delene» av mastergraden med jevne mellomrom.

Programbeskrivelse

Det er utarbeidet programbeskrivelse for mastergraden

Fordypning

Det er ikke krav til en spesiell sammensetning eller innretning av temaer. Likevel er det anbefalt at det selvstendige arbeidet kommer som en oppfølging av et annet kurs, gjerne en 20-poenger.

Et enkelt eksempel: En prest som tar et kurs innenfor liturgikk blir interessert i et av temaene i kurset og bestemmer seg for å skrive sitt selvstendige arbeid innenfor dette. På denne måten blir det til slutt en mastergrad med fordypning innenfor temaet liturgikk.

Hva med SPP-programmet? Gjelder kursene jeg har tatt innen SPP?

SPP-programmet har vært en stor suksess. Mange prester har gjennomført det, mange har tatt kurs innenfor rammen av det, og programmet har sikret mye av det mastergraden sikrer: Helhet og kvalitet.

For de som har gjennomført SPP-kurs, men som nå vurderer å melde seg opp i masteren, er det mulig å få «innpasset» SPP-kurs etter følgende regler:

  • SPP-kurs uten studiepoeng: Her kan du få innpasset inntil 30 studiepoeng. Kompetanserådet har gjennomgått mange av SPP-kursene og fastsatt hvor mange studiepoeng disse gir. Oversikt finner du på siden «Poengberegning av kurs fra SPP-programmet». Har du tatt et av disse kursene holder det at du sender kursbevis med søknaden. Har du tatt andre kurs uten studiepoeng, eller kurs ved andre læresteder enn MF, MHS og TF, må du søke særskilt om innpassing. En bør være oppmeldt i graden før en søker om innpassing.
  • SPP-kurs med studiepoeng: Disse gjelder uten videre som emner i mastergraden.

 

Dokumenter

Bakgrunnsartiklene om mastergraden