Bakgrunnen for dette er ei sterk oppleving av at ein så dyktig politikar som Trond Giske ikkje har hatt vilje til å gje bispedøma det økonomiske handlingsrommet som er heilt nødvendig for å drive prestetenesta på ein forsvarleg måte.
Gjennom heile det siste året har vi gjennom ulike møter, mediaoppslag, kronikkar, brev frå biskopar og rapportar fortald om at stoda no er svært vanskeleg i mange bispedømer. Vi har dokumentert at einskilde stader i landet kan ikkje prestar levere kyrkjelegge handlingar slik som det er forventa av våre medlemmer. Dette er særleg vanskeleg i samband med sorgarbeid. Prostane hamnar også i ei vanskeleg klemme. Dei har som oppdrag å skape gode arbeidsfellesskap, men må i staden fordele vikaroppdrag og iverksette innsparingar for å berge budsjettunderskot i bispedøma.
Prestar og prostar har strekt seg langt i forventning om at dette var for ein kort periode og i tiltru til at kyrkjedepartementet ville ta vanskane på alvor.
Budsjettet som no er lagt fram viser at kyrkjestatsråden ikkje vil gjere noko for å betra denne situasjonen. Den vanskelege situasjonen vil vare ved i alle høve ut 2010. Dette meiner vi ikkje er ein ansvarleg personalpolitikk frå ein minister som er arbeidsgjevar for prestane.
Noen oppklarende kommentarer til Giske sin påstand om 120 nye prestestillinger og 15% mindre arbeid på prestene.
120 nye prestestillinger.
I forbindelse med innføring av fridagsavtalen i 2001 dokumenterte presteforeningen at det var behov for 200 nye årsverk med prestetjeneste for å dekke opp reduksjonen i presters arbeidstid fra 6 til fem dager pr uke. Da prostereformen i 2004 ble 105 proster frikjøpt fra 50% av stillingen sin til å være prost. Denne endringen krevde da 50 nye årsverk for å kompensere for dette.
I den samme perioden har vi fått tilført flere prestestillinger. Men resultatet er at det ikke er tilført tilnærmelsesvis det antall årsverk prestetjeneste som er nødvendig for å realisere intensjonene med fridagsavtalen og prostereformen. Disse tallene er godt dokumentert overfor departementet og politikerne.
Vi mangler altså fremdeles 130 årsverk prestetjeneste for å opprettholde samme aktivitetsnivået som var før 2001.
Reduskjonen i antall tjenester i denne perioden skyldes derfor ikke at hver prest nødvendigvis gjør mindre, men heller at tallet på årsverk prestetjeneste er redusert som reslutat av manglende finansiering av endringene i rammebetingelsene for prestetjenesten.
15% mindre arbeid:
Kifo har i sin undersøkelse som ble publisert i september 2009 dokumentert at presters ukentlige arbeidstid er redusert gjennom de to siste tiårene. Omkring 1990 var gjennomsnittlig arbeidstid ca 53 timer pr uke. I 2008 er dette redusert til ca 42 timer pr uke. Når Giske hevder at prestene jobber mindre. Så er det i og for seg riktig men blir likevel galt når hele bildet ikke blir tegnet. Prestene nærmer seg nå et omfang på arbeidstiden som er mer i samsvar med tjenesteordning for menighetsprester. Men en slik utvikling kan ikke brukes som begrunnelse for å la være å tilføre prestetjenesten nødvendige ressurser.
Gunnar Mindestrømmen - Leiar i Presteforeningen
Saken kan ses blant annet på disse stedene:
Vårt Land
NRK Dagsrevyen 21
NRK Dagsnytt atten
VG
TV2
Aftenbladet
Det vekte stor merksemd i media at leiaren for Kyrkjerådet, Nils Tore Andersen, og eg gjekk ut så sterkt mot kyrkjeminister Trond Giske og gav uttrykk for at vi ønska ein ny kyrkjeminister.