Hvilken verden er kirkeministeren i?

Den anstrengte økonomien i prestetjenesten er ikke enkelttilfeller. Det er og har vært en utfordring i samtlige bispedømmer i 2008 og 2009. Konsekvensene ved den økonomiske rammen kirken er gitt i forhold til prestetjenesten, medfører en stor merbelastning for den enkelte prest, det enkelte sokn og ikke minst for kirkens nærvær i lokalsamfunnet over det ganske land. Kirkeministeren skulle være godt kjent med det faktum at reduksjon av begravelses dager, messefall og andre kirkelige tjenester i mange av landets prostier. Vi stiller oss derfor uforstående til at den nye kirkeministeren kan hevde det hun gjør fra stortingets talerstol.

Når kirkeministeren hevder at prestetjenesten er styrket med 100 årsverk, så unnlater hun å gjøre oppmerksom på at det i samme perioden er gjennomført en reform av arbeidstiden for prestene fra 6 dagers arbeidsuke til 5 dagers arbeidsuke. Konsekvensen av dette er en redusert prestetjeneste på 17% eller 233 stillinger.( Fridagsavtalen 2001) I tillegg unnlater hun også å gjøre oppmerksom på at den nye prostereformen i 2004 medførte en reduksjon av utøvende prestetjeneste med 53 årsverk.

Det er riktig som kirkeministeren påpeker at rekruttering er kirkens største problem. Dette er i aller høyeste grad et spørsmål om økonomi. Vi treng bedre økonomiske rammer for å sikre gode arbeidsvilkår for prestetjeneste i dag. Videre trengs det et betydelig økonomisk løft med tanke på rekruttering til prestetjeneste.

Vi håper kirkeministeren tar seg tid til å lytte til den virkeligheten mange ulike instanser i kirken prøver å formidle og tar på alvor det ansvaret hun har for at enkeltmennesker i dette landet får de kirkelige tjenester de trenger.