Hva mener partiene om kirke og livssyn

9.6. Lesbisk og homofil frigjøring
SV vil bekjempe all diskriminering, vold og trakassering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Unntaksbestemmelser i lovverket må fjernes, som reservasjonsretten for assistert befruktning av lesbiske og begrensninger i muligheten for kirkelig vigsel.

12.3. Å fornye demokratiet
Også ordningen med statskirke er foreldet. SV vil derfor gå inn for et fullstendig skille mellom stat og kirke. Norge er i dag et samfunn med stort religiøst mangfold. I tillegg er det en betydelig del av befolkningen som ikke bekjenner seg til noen religion. Staten må derfor være nøytral i trosspørsmål. Det er derfor heller ikke akseptabelt at folkeregisteret har fungert som medlemsregister for Den norske kirke. Kirken må gjennomføre en rundspørring av alle sine medlemmer for å få klargjort hvem som ønsker å stå som medlemmer.

Samfunnet er mer mangfoldig på tros- og livssynsområdet i dag enn tidligere. Arbeiderpartiet ønsker at det offentlige skal stimulere til fellestiltak og til dialog mellom ulike religioner og livssyn, og mellom de ulike konfesjoner innen trosretningene. Dialog og kunnskap øker gjensidig forståelse, og dermed styrkes fellesskapet.

Den norske kirke har i dag både formelt og reelt en særstilling blant trossamfunn i Norge. Et flertall av befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. Vi ønsker å sikre denne som en kirke som er åpen, trygg, demokratisk og har bred forankring blant medlemmene. Samtidig er det avgjørende for oss at innbyggere som har annen religiøs eller livssynsmessig tilhørighet ikke skal bli diskriminert eller tilsidesatt av flertallet.

Arbeiderpartiet støtter det brede forliket på Stortinget om forholdet mellom stat og kirke. Forliket innebærer at kirken skal få en friere stilling i forhold til staten, og at det i samarbeid med Den norske kirke skal gjennomføres en demokratireform i løpet av 2011, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene.

Arbeiderpartiet vil:

• gjennomgå tros- og livssynspolitikken i dialog med tros- og livssynssamfunnene for å skape en mer helhetlig og samlet politikk på dette området.

• sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn.

• bidra til at det opprettes flere livssynsnøytrale seremonilokaler.

• bidra til å sikre alle innbyggere likeverdige seremonier ved bryllup og gravferd.

• at utenlandske forkynnere som har arbeid av varig karakter i trossamfunn skal gjennomgå opplæring om norsk språk og det norske samfunnet.

• gjennomføre en omfattende demokratireform i Den norske kirke.

• påbegynne arbeidet med en forvaltningsreform i kirken.

• legge til rette for at det skal bli flere kvinnelige sokneprester, proster og biskoper.

• videreføre trosopplæringsreformen.

• at kommunene får økonomisk hjelp til å ruste opp kirkebygg som trenger det.

Mål

Senterpartiet vil ha ei romslig og inkluderende folkekirke, tros- og religionsfrihet og vern om menneskeverdet. Dette er byggesteiner i dagens og framtidas flerkulturelle Norge. Kirken og den kristne og humanistiske kulturarven har preget land og folkeliv i mer enn tusen år, og må fremdeles være verdigrunnlaget for nasjonen. Fellesskapet har et ansvar for å formidle til den enkelte kunnskap om den kristne kulturarven og det religiøse og kulturelle mangfoldet, identitet og tilhørighet. Som kulturminner er gamle og nye gudshus et felleseie som skal vernes om og tas vare på for kommende generasjoner. Staten må sikre alle trossamfunn mulighet til å utøve sin religion, og sikre de økonomiske ressurser etter medlemstall. Gudshus og livssynsnøytrale seremonirom skal være tilgjengelige for folk der de bor. Medlemmene av statskirken må få større innvirkning gjennom ei demokratisering av de kirkelige organene

13.1. Folkekirken

Den norske kirken er en folkekirke med tusenårige røtter i landet. Den skal være åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket i sin vesle tro og sin store tvil, være et samlingsmerke ved nasjonale storhendinger eller ulykker, og komme i møte dem som ønsker det i sin hverdag og ved milepælene i livet. Den norske kirken skal også favne dem som vil leve et aktivt trosliv. Senterpartiet var med på det tverrpolitiske kirkeforliket våren 2008, og behandlinga i Stortinget høsten 2008. Vi ser i møte en mer demokratisk kirke der et stort utvalg av medlemmene er aktive med å velge ledere. Resultatene av kirkelige valg i 2009 og 2011 vil være avgjørende for Senterpartiet ved behandling av grunnlovsforslagene om avvikling av kirkelig statsråd og utnevning av biskoper. Senterpartiet vil:

• Holde på Den norske kirken som stats- og folkekirke, nedfelt i Grunnloven, og på Kongen som overhode for Kirken.

• Demokratisere de kirkelige organene, ved å innføre en kombinasjon av direkte og indirekte valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet.

• La Kongen i kirkestatsråd fremdeles utnevne biskoper og således sikre ei brei rekruttering til ledende stillinger i Den norske kirken, dersom Kirken ikke lykkes i å gjennomføre en omfattende demokratiprosess. Senterpartiet vil vektlegge valgdeltagelse og representasjon i si vurdering av demokratiseringsprosessen.

• At Trondheim skal være kirkehovedstad der den norske kirkes preses har sete.

• Øke deltagelsen i kirkelige valg gjennom å lovfeste felles valgdag for kirkelige og offentlige valg.

• Øke tallet på preste- og diakonstillinger der det er behov for det, og bedre arbeids- og boligvilkåra for prester og diakoner i norske menigheter.

• Oppheve boplikta for prester.

• Sikre de norske sjømannskirkene økonomisk.

• Gi Kirken ressurser til å være til stede i lokalmiljøene i byene og på bygda, og til et bredt diakonalt arbeid som kompletterer offentlige tilbud om støtte til og samtale med enkeltmennesker i det daglige eller i krisesituasjoner.

• Sørge for at menighetene kan drive sitt viktige frivillige arbeid med minst mulig offentlig byråkrati.

• Sikre de økonomiske vilkårene til barne- og ungdomsarbeid i menighetene, for eksempel gjennom Frifond-ordninga.

 

13.2. Mangfoldet

Landet vårt er i dag hjem for borgere med røtter i talløse kulturer, med mange ulike religioner og livssyn. Dette gjør Norge til et rikere samfunn. Den kristne og humanistiske kulturarven legger grunnen for et samfunn bygd på toleranse og respekt for det ulikeartete og det som er annerledes. Kunnskapen om dette verdifulle mangfoldet må få en større plass i skolen. Senterpartiet vil:

• At gravferdsstøtten skal sikre alle ei verdig gravferd og ei verdig grav, uavhengig av boets og de etterlattes økonomi.

• Øke støtta til tros- og livssynsdialog på tvers av trosretningene og mellom konfesjoner innen samme trosretning.

• Sikre tilgang til livssynsnøytrale seremonirom i alle kommuner.

• Gi alle elever i grunnskolen mer kunnskap om de voksende religiøse minoritetene i Norge, deres historie, grunnverdier og religiøse utøvelse.

• Gi alle elever i grunnskolen bred kunnskap om kristendommens og Kirkens særegne plass i norsk historie og samfunnsutvikling.

• Innføre ei samfunnsorientert etterutdanning for trossamfunnsledere for minoritetsgrupper, som setter dem bedre i stand til å ta oppgaver som for eksempel familierettledning tilpasset det norske samfunnet.

• Styrke arbeidet mot diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering eller etnisk bakgrunn blant religiøse minoriteter i Norge.

13.3. Religionen som kulturbærer

Kirkebygget har vært møteplass og samlingsmerke for norske lokalsamfunn i hele vår nyere historie. I moderne tid har hus som synagoger, moskeer og sikhtempel medvirket til et rikt mangfold av religiøse bygg som er viktige i mange menneskers liv, og er blitt en del av vår felles historie. Dette er kulturminner i bruk, som sammen med kirkekunsten og det som skjer inne i gudshuset har skapt og stadig skaper identitet og tilhørighet. Senterpartiet vil:

• La staten overta ansvaret for middelalderkirkene, og styrke Riksantikvarens stavkirkeprogram og dokumentasjonsverket Norges kirker.

• Gi Riksantikvaren økte bevilgninger til å restaurere og dokumentere kirkekunst utsatt for forfall.

• Sette kommunene økonomisk i stand til å vedlikeholde de mange kirkebyggene fra nyere tid.

• Frigjøre midler fra Opplysningsvesenets fond til vedlikehold av kirker.

• Gi tilskudd til vedlikehold av private gudshus, som bedehus og moskeer.

• Sørge for at moskeer, synagoger og andre gudshus også blir tatt vare på som kulturminner.

• Sette stiftelsen Kirkeforskning økonomisk i stand til å utvide virksomheten, for å øke kunnskapen om religiøst liv i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

• Gi støtte til forsking om og dokumentasjon av tros- og livssynsutøving hos religiøse minoriteter i Norge.

• Stimulere Kirken til å samarbeide med de lokale kulturskolene, og holde kirkene åpne for kulturarrangement utenom gudstjenesten, for å styrke dem som møteplasser i lokalsamfunnet.

• Bedre rekrutteringa til kirkemusikeryrket og arbeide for flere heltidsstillinger for å fjerne uønsket deltid.

Mennesker har både materielle og ikke-materielle eller åndelige behov. Tro og livssyn er uttrykk for søking etter noe mer enn penger og gjenstander. Den norske kirke, andre trossamfunn og religiøse og livssynsmessige organisasjoner skal sikres selvstendighet og gode arbeidsvilkår.

Det enkelte menneskes egenverdi og ukrenkelighet er et grunnleggende premiss for religions- og livssynsfrihet. Alle må sikres rett til fri utøvelse av religion og livssyn. Tros- og livssynssamfunn skal ha rett til å organisere seg ut fra sine egne forutsetninger og rett til fritt å velge sine egne ledere.

Kulturtradisjon
Norge har en tusenårig kristen kulturtradisjon. Kristne og humanistiske verdier har i stor grad preget vårt samfunn frem til i dag. Den norske kirke er, sammen med andre tros- og livssynssamfunn, en viktig kulturbærer og formidler av kristen tro og kultur i vårt land. Samtidig har en del av befolkningen i dag en annen religiøs og kulturell bakgrunn. I et samfunn med større mangfold er det viktig å møte hverandre med gjensidig respekt. Samfunnet må legge til rette for en god kontakt, dialog og sameksistens mellom ulike religioner og kulturer.

Trossamfunns selvstendighet
Trossamfunn må gis full frihet til selv å avgjøre hva de vil stå for, og norsk lov må sikre frihet i lærespørsmål og ansettelsessaker. Det er trossamfunnenes eget ansvar å formidle både den tro og de teologisk begrunnede etiske og moralske standpunkt de står for. Verken staten eller politikere skal ha rett til å gripe inn og overprøve disse. Det er viktig for KrF å sikre at tros- og livssynssamfunn ikke blir tvunget til å gjennomføre handlinger mot sin overbevisning. Derfor vil KrF vurdere en ordning der all ekteskapsinngåelse skjer borgerlig, for å sikre fri religionsutøvelse i Norge. KrF går inn for en nyordning mellom kirke og stat ved at det etableres en selvstendig folkekirke som fortsatt er forankret i grunnloven, i tråd med kirke/stat-forliket i Stortinget våren 2008. KrF vil legge til rette for fortsatt levende kirker i lokalsamfunnene. Den norske kirke må sikres gode økonomiske vilkår gjennom statlige og kommunale bevilgninger, og eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond. Reell trosfrihet forutsetter åpenhet for og gode rammebetingelser også for trossamfunn knyttet til andre religioner enn kristendommen. Dette gjelder mulighet til å bygge sine gudshus, utøve sin tro og bruke religiøse symboler slik det er naturlig for den enkelte.

Kirkebygg som kulturminner
Mange eldre kirkebygninger er viktige kulturelle minnesmerker og stiller særskilte krav til vedlikehold. Vedlikeholdsutfordringen er her av en helt annen karakter enn ordinært bygningsvedlikehold, og det har utviklet seg et stort etterslep på vedlikehold av gamle kirkebygg. Staten må ta ansvar for vedlikeholdet av middelalderkirker, og kulturminnefondet bør utvides slik at det også kan omfatte hele spekteret av eldre kirkebygg. Samtidig må rentekompensasjonsordningen for vedlikehold av kirkebygg videreføres og styrkes.

Trosopplæring
Bevilgningene til trosopplæringsreformen må løftes opp til det nivået Stortinget forutsatte ved innføringen. Det er grunnleggende at barn og unge får en trosopplæring i pakt med sin egen livssynsbakgrunn. Dette er også fundamentet for å kunne møte hverandre med respekt. Respekt for andres syn fordrer bevissthet og kunnskap om eget ståsted.

KrF vil:

• sikre alle reell tros- og religionsfrihet.

• gjennomføre endringen av forholdet mellom stat og kirke i tråd med stat/kirke-forliket i

Stortinget, som sikrer Den norske kirke full råderett i tros- og ansettelsesspørsmål.

• legge til rette for dialog på tvers av livssyn og religioner for å fremme gjensidig forståelse og

respekt.

• vurdere en ordning der all ekteskapsinngåelse skjer borgerlig for å sikre trossamfunnene frihet.

• trappe opp bevilgningene til trosopplæringsreformen i tråd med Stortingets intensjoner.

• sikre alle kirkesamfunn, inkludert Den norske kirke og kristne organisasjoner, rett til selv å

bestemme i lærespørsmål, ansettelser og i spørsmål om ordninger.

• sikre fast prestetjeneste i alle landets kirker gjennom tilstrekkelige bevilgninger til Den norske kirke.

• sikre Den norske kirke full råderett over Opplysningsvesenets fond.

• at låneordningen for vedlikehold av kirkebygg videreføres og trappes opp.

• at ansvaret for vedlikehold av middelalderkirker skal overtas av staten, og at regelverket for statens kulturminnefond endres slik at også kirkelige kulturminner omfattes.

• ha separate valg til menighetsråd i Den norske kirke, og ikke koble disse til politiske valg.

Høyres mål er at alle skal få utøve sin tro og sitt livssyn fritt og åpent. Det viktigste er å styrke Kirkens og andre tros- og livssynssamfunns rett til å styre seg selv. Høyre støtter opp om religiøst mangfold, og legger til grunn at alle tros- og livssynssamfunn skal respekteres. Høyres politikk bygger på en kristen og humanistisk kulturarv, men tro er et personlig anliggende. Staten skal ikke ha en religion. Høyre vil derfor endre forholdet mellom kirke og stat ved å løse opp Kirkens grunnlovstilknytning. Den norske kirke vil likevel ha en særstilling i det norske samfunn. Staten må ha respekt både for Kirken og andre tros- og livssynssamfunn og aldri instruere dem om forvaltningen av troen.

Ekteskapet er en samfunnsordning som gir rettigheter og plikter i samsvar med norsk lov. Selve inngåelsen av ekteskapet kan skje i en borgerlig eller religiøs ramme. Høyre vil få gjennomført en vurdering av om alle ekteskap bør inngås borgerlig. De som ønsker det, bør i tillegg få en kirkelig eller religiøs velsignelse av ekteskapet i Den norsk kirke eller et annet trossamfunn.

For å støtte Kirken og andre trossamfunn vil Høyre:

• videreføre støtten til trosopplæring.

• at staten skal ta et medansvar for vedlikehold av kirkebygg av nasjonal betydning.

• sikre et tilstrekkelig antall presterstillinger i Kirken.

• sikre midler til å bygge opp under det demokratiet som ligger i den nylig vedtatte kirkeordningen.

• holde fast ved at Opplysningsvesenets fond (OVF), som bestyrer Kirkens eiendommer, er Den norske kirkes fond. Fondet må ikke tappes av staten.

• videreføre medlemsstøtten til tros- og livssynssamfunn.

I et liberalt samfunn er den enkeltes livssyn et personlig anliggende, og toleranse og respekt for andres valg og ytringer på tros og livssynsområdet selvsagt. Staten bør verken diskriminere eller favorisere livssyn.

Derfor vil Venstre:

• Skille stat og kirke. Skillet må gjennomføres på en slik måte at det fortsatt blir rom for en bred folkekirke i det norske samfunn.

• Likestille finansieringen av alle tros- og livssynssamfunn.

• Oppheve bestemmelsen om bekjennelse til en bestemt religion for å inneha offentlige stillinger.

• Endre formålsparagrafene for offentlige samfunnsinstitusjoner slik at de blir livssynsnøytrale og inkluderende.

Fremskrittspartiet ser på den kristne kulturarven, vestlige verdier, og skille mellom religion og politikk som grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Religionsfrihet er en grunnleggende rettighet for den enkelte.

Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger som bryter med norsk lov og regelverk. Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.

Våre folkevalgte representanter stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av prinsipp- eller handlingsprogram.

Frivillige organisasjoner
Frivillige organisasjoner er en viktig del av samfunnet og bidrar til mangfold gjennom personlig engasjement. Velferdssamfunnet er avhengig av innsatsen til frivillige organisasjoner. Fremskrittspartiet vil legge til rette for at organisasjonene får flere inntektsmuligheter og anledning til å løse flere samfunnsoppgaver.