Forsiden < Organisasjon < Høringsuttalelse: Valgregler for menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet

Høringsuttalelse: Valgregler for menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet

Ill.foto fra Generalforsamlingen i Alta 2015

Presteforeningens sentralstyre avga 10. mai 2017 høringsuttalelse til Kirkerådets høringsdokument Forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet. Uttalelsen kan leses i sin helhet fra lenken nedenfor. Her er noen hovedpunkter fra uttalelsen:

Om grunnlaget for det kirkelige demokratiet

Presteforeningen understreker i likhet med høringsdokumentet grunnlaget for kirkestyret og det kirkelige demokratiet i Den norske kirke: Samvirket mellom dem som representerer menighetens leke medlemmer («det allmenne prestedømme») og dem som har fått overdratt «det kirkelige embete», den vigslede tjenesten med Ord og sakrament. Presteforeningen støtter videreføringen av tenkningen om dette samvirket. Det gir det kirkelige demokratiet dets kirkelige og teologiske legitimitet. Det legger også føringer for «den kirkelige representativitet som skal særprege sammensetningen av kirkelige styringsorganer.

Om tilpasning av valgreglene til valglovens bestemmelser

Presteforeningen  mener at de kirkelige valgordninger primært må ta utgangspunkt i hva som kjennetegner Den norske kirkes kirkestyre, jf. avsnittet ovenfor. Presteforeningen mener at det overordnede målet må være å lage en valgordning som reflekterer kirkedemokratiets egenart, framfor å lage en valgordning som har som overordnet mål å ligge tettest mulig på de politiske valg som reguleres av valgloven. Hvis det gjøres til et overordnet mål for valgordningen at den skal likedannes med det politiske demokratiet, frykter Presteforeningen at dette setter det kirkelige og teologiske grunnlaget for det kirkelige demokratiet og utforming av styringsstrukturen under press.

Om behovet for en større revidering av reglene

Presteforeningen mener det er gode grunner for å vente med en omfattende revidering av reglene til etter at den varslede lovendringen (felles tros- og livssynssamfunnslov) er gjennomført, så en ikke risikerer to omfattende omarbeidinger av regelverket på kort tid.

Direktevalg – valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet

Presteforeningen støtter alternativ 2, Direkte valg av alle de leke medlemmene.

Flertalls- og forholdstallsvalg ved valg av leke medlemmer til bispedømmeråd og Kirkemøtet

Presteforeningen støtter alternativ 2, hvor nominasjonskomiteens liste og andre lister får samme innleveringsfrist. Dette vil ivareta muligheten for at grupperinger kan fremme liste, samtidig som det sikres at det alltid er minst én liste. Med denne ordningen unngår man å institusjonalisere et behov for kirkepolitiske motsetninger, når det ikke er slike motsetninger som fører til kirkepolitisk gruppedannelse. Samtidig vil ordningen gi en enkel mulighet for kirkepolitisk gruppedannelse og ulike listeforslag når det er grunnlag for dette.

Valg av prestenes representant til bispedømmeråd og Kirkemøtet

Presteforeningen går inn for at stemmerett for prester ved skal gjelde ordinerte prester som ivaretar tjenesten med ord og sakrament på oppdrag fra Den norske kirke i sitt daglige arbeid. Spesialprester i institusjoner, sykehus, studentprester, feltprester og prester i kriminalomsorgen o.l. som enten er ansatt i Den norske kirke eller utøver spesialprestetjeneste under tilsyn av biskop i Den norske kirke har stemmerett. Prester ved private diakonale sykehus kan dermed få stemmerett på linje med andre sykehusprester.

Presteforeningen mener det bør innføres preferansevalg ved valg av prest (og lek kirkelig tilsatt). Preferansevalg vil kunne sikre at den valgte representanten har en større andel av velgerne bak seg, og dermed bedre representerer gruppen samlet sett.