Forsiden < Organisasjon < Kirkepolitikk < Høringen om ny tros- og livssynssamfunnslov

Høringen om ny tros- og livssynssamfunnslov

Presteforeningens sentralstyre har begynt arbeidet fram mot høringsuttalelse. Sentralstyret la føringer for høringsuttalelsen i møte 15.-16.november, og drøftet ulike momenter som vil kunne inngå i høringsuttalelsen. Høringsuttalelsen vil bli avgitt etter sentralstyrets møte i desember.

Vi legger ut de følgende momentene, så de som ønsker det kan ta med momenter i sitt eget arbeid med høringen.
Det følgende berører den delen av lovutkastet som angår Den norske kirke (kap. 3, §§ 8-16), samt forslaget til endringer i ekteskapsloven og gravferdsloven.

Kulturdepartementets høringsnotat og øvrige høringsdokumenter finner du her.

Om at lovbestemmelser om Den norske kirke (kirkelig rammelov) gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven (spørsmål 18 i Kulturdepartementets høringsskjema)

Dette omhandler §§ 8-16. Jf. høringsnotatet kap. 8.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.

Gitt Den norske kirkes særstilling, og ordlyden i grunnloven § 16 er det naturlig at Den norske kirke er særlig omtalt i lovgivningen, og at dette skjer i et eget kapittel i en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn.

Samtidig er det en naturlig konsekvens av endringen i forholdet mellom stat og kirke at lovgivningen holdes på et nødvendig minimum.

Det er avgjørende viktig at Den norske kirke får frihet til selv å organisere sin virksomhet slik at kirken mest mulig effektivt kan virkeliggjøre sitt oppdrag med de tildelte ressurser.

Om at det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse (spørsmål 19 i høringsskjema)

Dette omhandler §§ 10 og 11, jf. høringsnotatet kap. 8.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.

I § 10 gis Kirkemøtet ordningskompetanse for hele Den norske kirke, det vil si både for rettssubjektet Den norske kirke og soknene som rettsubjekt. Denne ordningskompetansen omfatter myndigheten til å fastsette kirkens grunnlag, lære og liturgi mv., kirkens organisering mv. og regler for kirkelige valg (jf. § 10 første og annet ledd, og § 11 første ledd, annet punktum). § 9 bestemmer at Kirkemøtet opptrer på vegne av rettssubjektet Den norske kirke. Dette betyr at når Kirkemøtet først har gitt ordninger som legger myndighet til soknet og organer for soknet, kan ikke Kirkemøtet bestemme i enkeltsaker som det tilligger organer for soknet å avgjøre (§ 10 tredje ledd). I den løpende driften av kirken representerer Kirkemøtet og andre organer opprettet av Kirkemøtet (f.eks. bispedømmerådet) rettssubjektet Den norske kirke. Menighetsrådet og andre organer for soknet opprettet av Kirkemøtet (f.eks. kirkelig fellesråd e.l.) opptrer på vegne av soknet i saker der soknet/soknets organer har fått myndigheten i lov eller av Kirkemøtet.

Det er viktig at den kirkelige ordningskompetansen er lagt til et kirkelig organ, og da til ett nasjonalt, ansvarlig, representativt og demokratisk valgt organ som Kirkemøtet, jf. omtalen av Kirkemøtet i dagens kirkelov § 24 som «øverste representative organ i Den norske kirke».

Det vil være en naturlig konsekvens av den skrittvise selvstendiggjøringen av Den norske kirke at det er Den norske kirke, og ikke staten gjennom lov, som får myndighet til å organisere kirken.

Kirkemøtet har mange ganger bekreftet at man ser på soknet/lokalmenigheten som kirkens grunnleggende enhet, og stedet der kirkens viktigste arbeid har skjedd. Det er derfor ingen grunn til å konstruere en konflikt mellom lokalmenighet og Kirkemøtet.

Gitt at man fortsatt ønsker en kirkeorganisasjon som henger sammen, og som er forpliktet til organisatorisk, liturgisk og læremessig enhet, er det nødvendig at et nasjonalt organ, på vegne av hele kirken, får myndighet til å organisere kirken innenfor de rammene som loven etablerer.

Viktig i denne sammenheng er Kirkemøtets demokratiske legitimitet, og at Kirkemøtet, i likhet med menighetsrådene, henter sin legitimitet gjennom medlemmenes stemme i valg.

Om bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres (spørsmål 23 i høringsnotatet)

Dette omhandler § 9 i lovforslaget, jf. høringsnotatet kap. 8.

Dette viderefører bestemmelsene om rettssubjekter i Den norske kirke fra dagens kirkelov. Se ellers kommentar til spørsmål 19 ovenfor.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.

Om finansiering av Den norske kirke ved staten eller stat og kommune (spørsmål 24 i høringsnotatet)

Dette omhandler § 12 i lovforslaget, jf. høringsnotatet kap. 9.

Selv om det er momenter som taler for en fortsatt delt finansiering, vil Presteforeningen anbefale å gå for statliggjøring av finansieringen av Den norske kirke.

Grunner som kunne tale for en fortsatt todelt finansiering er tilgangen til flere finansieringskilder, det gode forholdet mellom kirke og kommune på mange steder, og lokalsamfunnenes sterke tilknytning særlig til kirkebyggene.

Når Presteforeningen likevel vil anbefale en statliggjøring av finansieringen av Den norske kirke, er det ut fra følgende grunner:

– Det er i dag betydelige forskjeller mellom kommunenes bidrag til Den norske kirke pr. medlem. En statlig finansiering vil gjøre det mulig for Den norske kirke å ha en mer rettferdig fordeling av midlene mellom menighetene, slik at kirkens medlemmer sikres en grunnleggende likhet i hva de får av tilbud fra sin kirke.

– Det vil gjøre det betydelig lettere for Den norske kirke å ha en enhetlig og samordnet styring av kirkens totale ressurser.

– Det vil gjøre det lettere å organisere kirken hensiktsmessig, slik at minst mulig av ressursene brukes til administrasjon, og mest mulig til å realisere Den norske kirkes oppdrag som landsdekkende folkekirke.

– Det vil gjøre det mulig å etablere en helhetlig strategi for vedlikehold av kirkebyggene, og etablere fagmiljøer som alle landets kirkebygg kan dra nytte av.

– Statliggjøring av finansieringen vil ikke være til hinder for at Den norske kirke kan samarbeide med kommuner eller få ekstra finansiering av kommuner til prosjekter/områder der begge parter ser nytten av å samarbeide, f. eks. på områder som diakoni, ungdomstilbud, kulturtilbud o.l.

– Lovforslaget legger opp til en statliggjøring av tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene. En statliggjøring av den offentlige finansieringen av Den norske kirke vil derfor være en prinsipiell likebehandling av Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene.

– Statliggjøring av finansieringen behøver ikke å medføre endringer i kirkens nåværende organisering, og heller ikke endringer i ansettelsesforhold og arbeidsgiverlinjer, men det vil gjøre det mulig å på sikt etablere én arbeidsgiverlinje i Den norske kirke. Det vil gjøre det lettere å få klare ansvarslinjer for de ansattes arbeidsmiljø, og bedre ivareta stillingsvernet som følger av arbeidsmiljølovens krav om rett til annet passende arbeid ved framtidige omorganiseringer og fortrinnsrett ved nedbemanninger.
Etablering av en nasjonal arbeidsgiverlinje vil ikke være til hinder for at Den norske kirke selv kan delegere ansettelsesmyndighet og annen arbeidsgivermyndighet til et hensiktsmessig nivå for ulike grupper ansatte.
Lovendringene skaper i seg selv ikke behov for virksomhetsoverdragelse av noen ansatte, så lenge både soknet og rettssubjektet Den norske kirke fortsatt skal ha ansatte. Dersom det blir én arbeidsgiverlinje på nasjonalt nivå, vil det bli aktuelt med virksomhetsoverdragelse av de som i dag har sokn (ved kirkelig fellesråd eller menighetsrådet) som arbeidsgiver.

– Presteforeningen vil vurdere om det i den foreslåtte §12 også bør legges inn formuleringer som særlig fremhever finansieringsansvaret også for diakoni, trosopplæring og kirkemusikk. Dagens kirkelov er langt mer detaljert enn lovforslaget i hva som skal finansieres fra kommunene. Det er naturlig at dette blir mindre detaljert når man ønsker et mer overordnet lovverk. Færre detaljer gir også kirken frihet til selv og organisere seg og benytte ressursene med færrest mulige føringer. Samtidig er det i forbindelse med kirkens finansiering viktig å fastholde at diakoni, trosopplæring og kirkemusikk er vesentlige sider ved kirkens oppdrag.

For Presteforeningen er det viktig at loven bidrar til å legge til rette for en organisering av kirken med fortsatt tett kontakt mellom prest og biskop.

Om det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg (spørsmål 20 i høringsskjema)

Dette omhandler § 13 i lovforslaget, jf. høringsnotatet kap. 8.

Kirkemøtet får også på dette feltet en ordningsmyndighet, som gjør at lovens bestemmelser kan forenkles.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.

Om det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler forvaltningsloven, offentleglova og arkivlova skal gjelde for kirken (spørsmål 21 i høringsskjema)

Dette omhandler § 16 i lovforslaget, jf. høringsnotatet kap. 8.

Departementet mener det er såpass inngripende i kirkens virksomhet å stille krav i loven om at Den norske kirkes organer fortsatt skulle være underlagt reglene for det offentliges saksbehandling, men foreslår i stedet at Kirkemøtet får en lovhjemmel til å bestemme om – og i så fall hvilke av – disse reglene som skal gjelde for kirken.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.

Om det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent (spørsmål 22 i høringsnotatet)

Dette omhandler § 12 i lovforslaget, jf. høringsnotatet kap. 10.

Presteforeningen mener muligheten for Kirkemøtet til å kunne fastsette medlemskontingent for kirkens medlemmer, ikke bør avskjæres. Dette bør følge av Den norske kirkes rettslige selvstendighet.

Hvorvidt det anses ønskelig eller tjenlig å innføre medlemskontingent må kunne overlates til Den norske kirke selv å avgjøre, ved Kirkemøtet som kirkens organ med ordningskompetanse.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.

Om forslag til endringer i ekteskapsloven (spørsmål 25 i høringsnotatet)

Dette omhandler § 12 og 13 i ekteskapsloven, jf. høringsnotatet kap. 19.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag om at vigselsretten for tros- og livssynssamfunn videreføres for Den norske kirke og andre registrerte tros- og livssynssamfunn.

Om forslag til endringer i gravferdsloven (spørsmål 26 og 27 i høringsnotatet)

Dette omhandler særlig § 23 i gravferdsloven, jf. høringsnotatet kap. 22.

Presteforeningens prinsipale standpunkt har vært at gravplassdrift- og forvaltning bør være et offentlig ansvar som bør ligge hos kommunen, men at utførelsen av gravplassdriften ved overenskomst skulle kunne overlates lokale kirkelige organer (høringsuttalelser til Gjønnes-utvalget 2006 og Stålsett-utvalget 2013). Høringsnotatet redegjør for at dette kompliseres av offentlige anbudsregler, og av at mange gravplasser er i kirkelig eie. På denne bakgrunn vil Presteforeningen kunne støtte forslaget om at gravplassdrift- og forvaltning fortsatt som normalordning ligger hos lokale kirkelige organer, men at ansvaret etter søknad kan overføres til kommunen.

Presteforeningen vil støtte høringsnotatets forslag.