Forsiden < Organisasjon < Organisasjonsarbeid < Generalforsamlingen < Et slanket GF etter Generalforsamlingen i 2018?

Et slanket GF etter Generalforsamlingen i 2018?

Generalsekretær Ole-Johs. Huuse
Foto: Ann-Elin Wang

Forslag om endring av Generalforsamlingens størrelse.

Generalsekretær Ole-Johs. Huuse forklarer hvorfor:

– Etter virksomhetsoverdragelsen må vi endre lovene våre noe. Da vi startet dette arbeidet, valgte vi også å se på om det var flere ting som burde vurderes. En av de tingene vi hadde tenkt på en stund, var om ikke GF hadde for mange delegater.

 

Økonomi og politisk prosess

– Det er viktig å bruke medlemskontingent og andre midler på en best mulig måte. Tillitsvalgtarbeidet, driften av sekretariatet og organisasjonen er stadig gjenstand for vurderinger og forhandling av avtaler som gir oss fordeler og muligheter for å spare penger. Når vi nå har lovfestet et GF med mellom 170 og 180 delegater, blir det veldig dyrt.

Men Huuse understreker likevel at økonomi ikke er eneste faktor.

– Hadde det vært slik at et stort GF sikrer oss en bedre politisk prosess, kunne det være en grunn til å beholde GF som før. Men jeg er ikke så sikker på at et stort GF er det beste.

Huuse understreker at dette er hans personlige mening:

– Jeg tror at et stort GF pulveriserer ansvaret og gjør generalforsamlingen til et dårligere instrument enn et mindre GF. I en slankere versjon vil delegatene møte med et tydelig politisk ansvar og klart mandat for hva de skal forsøke å oppnå på vegne av de som har valgt dem.

 

Fordeling av delegater

Som et utgangspunkt er et slankere GF foreslått til et sted rundt 70-80 delegater.

– Størrelsen på Landskonferansen er hensiktsmessig, og våre søsterorganisasjoner i Sverige og Danmark opererer med lignende størrelse på sine GF. Det viktige er at alle tariffområder, landsdeler og sentrale organer er representert. Men noen kanskje ikke med så mange delegater som før. I vårt forslag vil ikke lokallag være automatisk representert.

Huuse peker imidlertid på at lokale delegater skal kunne nomineres av alle og velges direkte fra det enkelte stift.

– Disse kan godt være lokallagsledere eller stiftstyremedlemmer, men også noen som ikke sitter i noen styrer.

En annen utfordring er å finne balansen mellom antallet utsendinger fra de enkelte bispedømmer.

– I dag er det slik at det er omtrent like mange delegater fra små og store bispedømmer. Dette styrkeforholdet må vi se på. Delegattallet i et slanket GF må avspeile antallet medlemmer i tariffområder og bispedømmer slik at en har en opplevelse av at der det er mange prester har en flere delegater enn der de er få. Det må være slik at det er mange nok fra de små, og ikke for mange fra de store. Men her har vi ikke landet enda.

Generalsekretæren oppfordrer medlemmene til å ta kontakt med sine tillitsvalgte og formidle sine meninger.

– Vi kommer også i tiden fremover til å informere jevnlig. Det er først etter GF i 2018 at eventuelle forandringer vil skje. Derfor er det viktig at de tillitsvalgte får vite hvordan medlemmene mener deres tariffområde eller bispedømme er best representert.

 

Mulig øket GF-frekvens

– Hva blir de største endringene sett fra medlemmenes side?

Dersom det blir slik vi foreslår, vil det bli tydeligere at de som er utsendinger er der på vegne av medlemmene. Det tror jeg også skaper en større bevissthet om at GF er et viktig sted.

– Sier du da at forslaget heller øker den politiske innflytelsen enn svekker den?

Ja, jeg tror det. Nå vil hver stemme telle mer. Fordi det er få delegater vil det være viktig å sende de rette personene.

Vil det forandre måten GF arbeider på?

Vi har allerede prøvd å forandre ved å la saker gå over to dager. Den ene dagen er det presentasjon av saken og den neste tas det avgjørelse. Da får vi en god prosess hvor flere ting skjer i løpet av den tiden vi er sammen. Det blir kanskje ikke så mye nytt med et mindre GF, men det vil trolig bli en enda bedre prosess.

Ole-Johs Huuse er opptatt av at slankere GF også gir muligheten til mulighet til å arrangere GF oftere enn hvert tredje år.

– Dette må vi også vurdere. Et mindre GF gir oss en mulighet til å avholde det oftere. Blir GF en enda tydeligere politisk kraft enn før, tenker jeg at vi bør vurdere å ha GF oftere enn hvert tredje år.

 

Styrket opplæring av tillitsvalgte

Vi er tilbake ved artikkelens utgangspunkt. Huuse er opptatt av at PFs midler skal brukes slik at foreningen får mest mulig ut av dem. Pengene som spares ved et slankere GF, kan i stedet brukes til kursvirksomhet og samlinger for tillitsvalgte.

– Jeg håper at vi kan bruke enda mer penger på systematisk opplæring av de tillitsvalgte. Vi ønsker å ha enda tettere kontakt med dem gjennom året, sikre at de har kompetanse nok og føler seg trygge i rollen som tillitsvalgte.

Generalsekretæren peker på at dette også har en annen effekt:

– Å dyktiggjøre de tillitsvalgte vil samtidig tilføre GF mer kompetanse og kraft til politiske prosesser. Huuse understreker samtidig at det er Representantskapet som skal legge fram saken for GF.

– Nå skal saken behandles av Representantskapet på møtene i juni og oktober. Så får vi se hva de legger fram for generalforsamlingen i 2018.