Bokomtale: Reformasjonen i nytt lys

Tarald Rasmussen og Ola Tjørhom (red.): Reformasjonen i nytt lys. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2017.

av Jon Olav Ryen dr. philos. sokneprest i Folldal

Dette en viktig bok for den som vil forstå ulike sider ved reformasjonen. Her er både kirkehistoriske, kulturhistoriske og skolehistoriske perspektiver med. Samtidig får vi et overblikk over de ulike protestantiske retningene, særlig hvordan de utviklet seg i Tyskland og Sveits. Dessuten er reformasjonen i Norden grundig behandlet, samt motreformasjonen og konsilet i Trient.

Gode skribenter

Redaktørene, Tarald Rasmussen og Ola Tjørhom, har skrevet to kapitler hver. Rasmussen om reformasjonen i Tyskland og Norden; Tjørhom om situasjonen fra dannelsen av Confessio Augustana (CA) fram til religionsfreden i Augsburg i 1555 og følgene av denne, samt pavens motsvar på CA. Særlig Rasmussen skriver lett og ledig, uten unødig bruk av fremmedord. Artiklene til Arne Bugge Amundsen (ritualene og kulturlandskapet etter reformasjonen), Aud V. Tønnessen (utviklingen av en ny fattighjelp) og Hallgeir Elstad (reformasjonen i norske skolebøker) er også skrevet på en oversiktlig måte, med godt språk (Elstad på nynorsk).

Også flinke skribenter kan selvsagt feile litt. En ikke helt presis formulering bruker Rasmussen for eksempel på side 19 når han skriver at «Både kong David og kong Salomo i Det gamle testamente var fyrster med makt over kirken» (min uthevelse). Og i løpet av en knapp halv side bruker Tjørhom tre forskjellige betegnelser på konsilet i Trient (side 100).

Både ny og «gammel» kunnskap

Alt som legges fram i boken, er ikke nytt. Tittelen – Reformasjonen i nytt lys – lover nok kanskje noe mer enn boken kan innfri. Men mye er både interessant og, i mange tilfeller, ny kunnskap, i alle fall for denne leseren. La meg nevne noen forhold som jeg bet meg merke i: At kirkeordinansen av 1537 inneholdt bestemmelser om skolevesen og fattigpleie i tillegg til gudstjenesteordninger og kirkelige forhold; at reformasjonen medførte store endringer i kulturlandskapet; at sakramentaliene (f.eks. eksorsismer) ikke forsvant helt, men endret form. Mange lutherske prester benyttet seg av besvergelser eller andre (liturgiske) formularer for f.eks. å kurere sykdommer eller velsigne buskapen til bøndene. Dette materialet er delvis kjent fra de såkalte svartebøkene. Norges eldste kjente svartebok fra middelalderen, Vinjeboken, ble funnet da den gamle kirken i Vinje i Telemark ble revet i 1796. Boken ble trolig brukt av prester i mange generasjoner etter reformasjonen.

Ulike reformasjonsstrategier i Norden

Reformasjonen i de nordiske landene tok ulike retninger. Dette kommer godt fram i kapitlet om reformasjonen i Norden. Ikke minst kan vi lese at den svenske reformasjonen hadde en helt annen profil enn den danske (og norske). Blant annet ble kong Eriks helgenskrin stående i domkirken i Uppsala (hvor det fortsatt står), og erkebispeembetet ble beholdt.

Diakonale ordninger

Lutherdommen innførte ny praksis og nytt syn på fattighjelpen. I stedet for klostrenes diakonale tjeneste ble hjelpen nå innrettet mot den enkelte. Samtidig forsøkte man å skille mellom «verdige» og «uverdige» trengende. Her går det en kulturhistorisk linje fra pastoralbrevene (enkespørsmålet i 1 Tim 5!) til debatten om trygdeordningene i dagens velferdssamfunn. Til dette temaet er Tønnessens artikkel særs interessant.

Luther og reformasjonen i norske skolebøker

Hallgeir Elstad undersøker i sitt kapittel hvilket bilde av reformasjonen som avtegner seg i norske skolebøker på 1800- og 1900-tallet. Lærerikt er det å lese om hvordan historieskrivningens syn på reformasjonen henger sammen med hvordan den ble innført i landet vårt – med tvang fra danskekongen. Reformasjonen medførte på flere måter tap av selvstendighet for Norge. Dette preget fremstillingene i historie i stor grad i perioden (bl.a. Sars, Koht). Også dikteren Henrik Wergeland skrev lærebok i historie (Udtog av Norges Historie. Til Brug i Borger- og Almueskoler, 1836). Den berømte dikteren og teologen skriver her at selvstendighetstapet i 1536 var den største ulykken som hadde rammet vårt land!

— Med disse smaksprøvene er herved anbefalingen gitt: Ta og les. Hvert kapittel står for seg selv, slik at en kan plukke ut de kapitlene som interesserer en mest, uten nødvendigvis å lese hele boken i sin sammenheng.